Rundt halvparten av alle truede arter i Norge lever i skogen og de aller fleste av disse (84 %) trenger gammel skog og død ved. Artsdatabanken fastslår at 87 % av de truede artene er truet av industriskogbruket. Geir Korsvold i Glommen Mjøsen Skog SA hevder at mangfoldet av arter i norske skoger ikke er truet. Hvordan kan han trekke den konklusjonen?

Volumen av trevirke i skogen har blitt tredoblet siden 1920. Dette betyr ikke at vi har fått tre ganger så mye skogsareal på 100 år, men at skogene i stor grad har blitt tettere etter innføring av flatehogst og krav om foryngelse etter hogst. I Norge er 70 % av den produktive skogen flatehogd minst én gang og i skogfylkene Østfold-Akershus-Hedmark er tallet for den mer produktive granskogen 87 % (Naturskog i Norge).

Ser vi på all skog samlet så er trenden at det blir mer gammel skog i Norge, og det er bra. Ser vi på den skogen som er viktigst for artsmangfoldet så er trenden den motsatte. Bare de siste tre tiårene har den gamle mer produktive og grandominerte naturskogen blitt redusert med nesten 50% på landsbasis og over 60% i skogfylkene Østfold-Akershus-Hedmark. Det hjelper svært få arter at den eldre kulturskogen blir litt eldre, når vi fortsetter å hogge den gamle naturskogen i et raskt tempo.

Dagens skog har bare rundt 10-20 prosent av mengden død ved som vi kan finne i naturskog, samtidig som mye av den døde veden ikke oppfyller kravene til de trua artene. Vi ser nå en viss økning i mengde død ved i norsk skog, fra svært lave nivåer. Det er særlig i den gamle skogen som mengden død ved øker. Den samme gamle skogen som vi fortsatt hogger. Om få tiår eller mindre vil ikke økningen av død ved i de gjenværende gammelskogene lenger kompensere for den fortsatte hogsten av slike død ved-rike gammelskogsarealer. Kort fortalt vil trenden med økende mengder død ved snart snu.

Dagens skogbruk tilrettelegger i liten grad for de rødlistede artene og industriskogbruket er oppført som den største trusselfaktoren for de truede artene. Klimaendringer er oppført som en trusselfaktor for kun 1 % av skogartene.

For å forvalte skogen bærekraftig må vi vektlegge flere naturgoder enn tømmer, så som karbonlagring, flomdemping, rassikring, biologisk mangfold, friluftsliv og rent drikkevann. I våre boreale skoger er mesteparten (opptil 80 %) av karbonet under føttene våre, lagret i røtter, sopp og andre levende og døde organismer. Bare en liten andel er lagret i selve tømmerstokken.

Trær er samtidig fantastiske råvarer som vi kan lage alle mulige produkter av. Skogøkonomer anslår imidlertid at kun en firedel av det vi høster blir til langlevde produkter, mens mesteparten av karbonet er raskt tilbake i atmosfæren. Langlevde produkter er typisk byggematerialer med en karbonlagringstid i bygg på noen tiår. Til sammenligning lagrer et levende bartre karbonet i flere hundre år i skogen, dersom de ikke hogges.

Selvfølgelig er det viktig å redusere forbruket av oljebaserte produkter. Men regnstykket må være edruelig hva gjelder klimautslipp og ta inn hele økosystemet skog, ikke bare tømmer og trær. For den tidshorisont vi har til rådighet er det reduserte utslipp som monner mest. Det nytter lite å erstatte klimautslipp fra olje med samme menge utslipp fra hogst av skog.

Hva med å både redusere hogsten og fokusere den til ensforma og artsfattige skoger som allerede har vært gjennom flatehogst? Da kan vi høste trær for å redusere behovet av oljebaserte produkter og samtidig sikre de andre naturgodene.

Ulrika Jansson, økolog med doktorgrad, Biofokus, Ås

Jo, dagens skogbruk er bærekraftig