Manglende tilbud innen psykisk helsevern

Av
DEL

Leserinnlegg
Hvor skal man gå?

Jeg ble nylig utredet ved DPS Lillehammer. Alt var vel og bra, kort ventetid, en varm velkomst og beskjed om at jeg var en del av et pakkeforløp på x antall timer til utredning, diagnostisering og …. Tja, der stoppet det opp for hun som tok imot meg.

Hun var en voksen kvinne med lang erfaring i helsetjenesten. Hun loste meg greit gjennom utallige spørsmål og viste underveis varme, omtanke og forståelse. Diagnosen ble også satt, Kompleks PTSD. En alvorlig diagnose som rammer de som har vært utsatt for store traumer som krig, tortur og overgrep.

Men der stoppet det! Akkurat som jeg hadde fryktet. Jeg var ikke syk nok til å bli prioritert som pasient ved DPS Lillehammer. De hadde ikke kapasitet til meg. Så hvordan endte visa? Jo, hun ba meg rykke tilbake til start. Jeg kunne se om det fantes et tilbud innen psykisk helsevern i kommunen. Sitter det mange der med kompetanse på min diagnose? Neppe! Alternativt kunne jeg via fastlege søke behandling hos private psykologer i området. De er heller ikke mange, og har følgelig lange ventelister. Allerede er jeg blitt avvist pga. manglende kapasitet også der.

Jeg tror det kostet denne psykiateren ganske mye å si at hit kommer du, og ikke lenger. De ansatte er prisgitt Helseforetakene som sakte, men sikkert plukker sykehusene våre ifra hverandre. Mon tro om det ikke ble bedre kapasitet til behandling av pasienter som trenger det, om Helseforetakene ble lagt ned og ressursene ble brukt der de trengs?

Senterpartiets klare svar på denne og altfor mange lignende historier, er at helsevesenet må omorganiseres. Helseforetakene må avvikles og sykehusdriften må tilbakeføres til en organisering med offentlig eierskap og stedlig ledelse.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags