Drammens Tidende: JUNI 2021: Graviditetstesten Marthe Hjellum Jensen (26) holder i hånda viser to etterlengtede, positive streker. Gleden er stor, hun og ektemannen Thomas Jensen (28) har nemlig prøvd å bli gravide i et halvt år.

– Å få denne beskjeden var helt fantastisk. Det var det vi ventet på, forteller Marte til Drammens Tidende.

De neste månedene er formen hennes veldig dårlig, likevel opplever hun denne perioden som utrolig bra.

– Thomas og jeg bar på vår egen fine, lille hemmelighet. Vi telte ned dagene til ultralyd og til vi kunne si det til dem rundt oss.

Jensen er født og oppvokst i Drammen, men bor nå i Sandefjord med ektemannen.

I de første månedene av et svangerskap er det vanlig å bli kvalm og kaste opp. Marte var hardt rammet.

– Jeg var blant annet veldig var på lukter, og kunne for eksempel ikke ha løk liggende i en skuff, sier hun og humrer.

Marte, som ikke hadde vært gravid før, tenkte imidlertid at alle graviditetstegnene tydet på at svangerskapet gikk ekstra bra.

– Det hørte jeg også av flere rundt meg.

Ikke tegn på liv

SEPTEMBER 2021: De tolv første, nervepirrende ukene er over, og Marte og Thomas har fantasert om hvordan livet som foreldre blir. Paret er spente og forventningsfulle når de går inn dørene på Tønsberg sykehus denne dagen, der de skal ta tidlig ultralyd. Vel plassert inne på undersøkelsesrommet holder Thomas kona i hånda. Men de får ikke beskjeden de regner med å høre. I stedet får de høre noen ord de aldri kommer til å glemme.

– Jeg stusset på at fødselslegen brukte så lang tid på ultralyden. Så sa hun «her er det i alle fall ingen ting som tyder på at du er tre måneder på vei». Da kjente jeg at verden raste sammen, forteller Marte.

Ektemannen prøvde å oppmuntre henne.

– Han sa «det er ikke sikkert at legen har sett godt nok».

Det ble tatt en ekstra ultralyd, som bekreftet antakelsen: Det gryende livet i magen hadde aldri utviklet seg til noe foster. I stedet hadde det blitt til drueklaseformede svulster. Legene var tydelige på at Marte hadde trofoblasykdom, blæremola.

Trofoblastsykdom er en fellesbetegnelse på svulster som oppstår i forbindelse med graviditet og utgår fra morkakevev.

– Da ble det litt svart for meg.

Fakta

  • Trofoblastsykdom er en fellesbetegnelse på svulster som oppstår i forbindelse med graviditet og utgår fra morkakevev.
  • Det inkluderer både tilstander som er forstadium til kreft, som blæremola, og ondartede svulster - som blæremola som har spredd seg.
  • Årlig utvikler om lag 50 norske kvinner trofoblastsykdom. De behandles først med utskraping i livmoren på lokale sykehus. 10- 20 av disse 50 kvinnene utvikler kreftsvulst. Disse må behandles med cellegift på Radiumhospitalet for å bli friske etter utskraping.
  • Ved partiell blæremola kan det utvikles et fosteranlegg samtidig som det dannes svulster. Ved komplett blæremola dannes det ikke noe fosteranlegg etter befruktning. I stedet dannes det svulster.
  • Kvinner under 25 år og kvinner over 40 har noe større risiko for å utvikle trofoblastsykdom.
  • Ifølge Olesya Solheim har ingen kvinner i Norge dødd av trofoblastsykdom siden 2000. – En viktig grunn til dette er at behandlingstilbudet er sentralisert til Radiumhospitalet. I Sverige og Danmark finnes det ikke noe nasjonalt behandlingssenter for trofoblastsykdom. Her er det årlig 1-2 dødsfall, sier hun.

Kilder: Olesya Solheim, leder for Nasjonal behandlingstjenester for kvinner med malign trofoblastsykdom ved Oslo Universitetssykehus

Vil hjelpe andre

Etter undersøkelsen husker ikke Marte så godt hva som skjedde. Til det var hun for satt ut. Hun måtte imidlertid foreta en utskraping, gjerne så raskt som mulig. Da paret kom hjem den dagen satt de seg ned og googlet trofoblastsykdom.

– Det vi fant var ganske skremmende. Noe av det første jeg leste var at det var fare for at jeg kunne blø i hjel. Jeg kjente at jeg bare ville bli kvitt det så raskt som mulig – få det ut av kroppen. Derfor ble det utskraping på Tønsberg sykehus dagen etter, forteller Marte.

Trofoblastsykdom rammer bare cirka 50 norske kvinner i året. Dermed regnes det som en svært sjelden sykdom, opplyser Olesya Solheim. Hun leder Nasjonal behandlingstjeneste for kvinner med malign trofoblastsykdom ved Oslo universitetssykehus.

Marte ønsker å fortelle sin historie selv om det sitter langt inne. Hun vil spre kunnskap om sykdommen og hjelpe andre som blir rammet av den. I tillegg vil 26-åringen formidle en beskjed hun håper kan være til trøst:

– Det er godt mulig å få barn igjen etterpå.

Solheim bekrefter at kvinner som har hatt trofoblastsykdom har alle muligheter til å få friske barn etterpå.

Elleve cellegiftkurer

Etter utskrapingen var Marte sykmeldt i to uker. Denne tiden brukte hun på å ta livet litt tilbake.

I oktober 2021 går Marte inn døra på jobb igjen. Telefonen ringer. Radiumhospitalet opplyser at nivået hennes av hormonet HCG, som dannes naturlig under graviditet, igjen har steget. Ting er ikke som de skal være, det holdt ikke med utskrapingen.

– Jeg begynte å hylgråte, men ble på jobb den dagen. Jobben fikk fokuset over på andre ting, jeg tror det reddet meg ut fra en depresjon, forteller hun åpenhjertig.

Senere samme dag blir Marte innlagt på Radiumhospitalet. Dette er ikke hennes første med dette sykehuset. Som 20-åring måtte hun nemlig fjerne en av eggstokkene på grunn av en godartet svulst:

– Jeg har blitt altfor godt kjent med dette bygget til å være 26 år gammel.

Marte begynner med fire dager med cellegift etterfulgt av sju dagers pause, før det er på’n igjen. Det neste halve året gjennomgår hun elleve runder med cellegift.

– Jeg fikk en mild form via sprøyter i hoftepartiet, men reagerte likevel kraftig. Jeg kom meg nesten ikke opp av sofaen. Jeg hadde så vondt at jeg kviet meg for å reise meg for å gå på do.

– Ikke stol på alt du leser

Marte mener det ikke finnes så mye info om trofoblastsykdom på nett, og at det som finnes kan være skremmende og ikke nødvendigvis sant. Det er Solheim enig i.

– Får du høre at du har trofoblastsykdom, ikke stol på alt du leser om dette. Det beste er å vente til man har fått snakket med en lege, mener Marte.

– Det er gjerne ekstremtilfellene som kommer fram på nett, dem det går veldig bra eller veldig dårlig med, sier Solheim.

Marte mener det er svært bra at behandlingen av blæremola er spesialisert til Radiumhospitalet. Hun skryter av hjelpen hun fikk her, og av Solheim. Overlegen applauderer at Marte Hjellum Jensen snakker om trofoblastsykdom. Også Solheim mener at det finnes altfor lite informasjon der ute om tilstanden.

– De som får denne sykdommen går gjennom en dramatisk periode i livet. Særlig de som må ta cellegift, dette tar flere måneder. Mange blir veldig redde når de får høre at de har trofoblastsykdom. De har forestilt seg at de venter barn, men så har de i stedet svulst, sier hun.

Magnus feirer 25 år som artist: – Nu kan dåkker klappe

– Alle blir friske

Solheim understreker at alle blir friske med riktig behandling. Kvinnene behandles vanligvis på sine lokale sykehus, men noen - som Marte - trenger spesialisert behandling med kjemoterapi.

– Det foregår på Radiumhospitalet. Disse får time her innen 24 timer. Jo tidligere man oppdager sykdommen, jo bedre. For dette dreier seg om placentavev som deler seg veldig fort. I verste fall kan svulstene spre seg videre i kroppen, for eksempel til lungene, sier hun.

Dersom fjerningen av svulstene går fint og kvinnens HCG-nivå har gått ned, er hun ferdigbehandlet.

Sykdommen oppstår når graviditeten utvikler seg unormalt, og det er ifølge Solheim mer eller mindre tilfeldig hvem som får dette.

– Likevel har spesielt kvinner over 40 år noe høyere risiko. Dette kan oppstå ved normal graviditet, etter spontan eller provosert abort eller ved graviditet under livmoren.

Det vanligste symptomet på trofoblastsykdom er blødninger. Svangerskapsforgiftning er også et symptom.

– Disse kvinnene kan føle seg dårlige de første månedene, blant annet kvalme, fordi HCG-nivået er ekstremt høyt. Det hender at enkelte som har spredning til lungene spytter blod, sier Solheim.

Klippen

Martes beste råd til dem som går gjennom det samme som henne er å prøve å holde motet oppe.

– Jeg har hele tiden fått høre at jeg har så sterk psyke. Men jeg tror det handler mest om at jeg har utrolig fine venner og familie rundt meg, som virkelig har vært der for oss.

Hun vil også takke ektemannen, som hun har vært sammen med siden 2015.

– Thomas har nå vært min klippe inne på Radiumhospitalet for andre gang. Han er bare helt fantastisk.

– Kanskje ikke så rart at du giftet deg med ham?

Marte humrer.

Gått rett vei

FEBRUAR 2022: Marte og Thomas får beskjeden om at hun er ferdig på cellegift. Alt ser bra ut. Dermed er et halvt år med store fysiske og psykiske påkjenninger over.

– Vi var i ekstase da denne beskjeden kom, sier Marte, som det neste året får tett oppfølging av helsevesenet.

Nå er 26-åringen tilbake på jobb tre dager i uka, og hun har mål om å være tilbake for fullt i løpet av mars.

– Nå går det veldig fint. Jeg har savnet skikkelig å få tilbake hverdagen, det er veldig, veldig deilig. Jeg og Thomas feiret i Oslo forrige fredag, på en ganske fin restaurant. Da viste det seg at en kompisgjeng hadde funnet ut hvor vi skulle og i smug avtalt å betale for regningen.

Nå ser det unge ekteparet fram til den dagen Marte på ny står med en positiv graviditetstest i hånda. De er optimistiske på at det vil skje.

– Jeg håper bare jeg ikke trenger å gå gjennom flere cellegiftkurer, sier Marte Hjellum Jensen.

Da Wenche ikke kjente liv i magen ble det slått alarm: – Jeg husker jeg var livredd

Tine (26) og Børge (30) fikk aldri høre babyskrik: – Jeg håpet at jeg skulle komme meg til uke 23. Da kan man sendes til sykehuset i Tromsø