Masseuttak i vassdrag er omstridt, og effekten som flomsikringstiltak varierer sterkt fra vassdrag til vassdrag

Av
DEL

debatt 

Ringebu og Sør-Fron kommune har fått tillatelse til masseuttak for å forebygge flomskader i tre av fire omsøkte områder. I det fjerde området vil et uttak ha negative konsekvenser for naturverdiene i området, og det foreligger ikke kunnskap som viser at tiltaket vil ha skadereduserende effekt på eksisterende bebyggelse og anlegg.

GD har de senere dagene omtalt Ringebu og dels Sør-Fron sine ønsker om uttak av masser i vassdrag.

Det er søkt om uttak i to områder i Frya, ett område i nedre del av Tromsa under E6 brua og ett i Lågen rett utenfor Tromsa. Den siste søknaden ble sendt forrige fredag og svart ut mandag. NVE, Innlandet fylkeskommune og Fylkesmannen i Innlandet har drøftet søknadene og gitt felles svar, på bakgrunn av de ulike lovverk de forvalter.

Masseuttak i vassdrag er omstridt, og effekten som flomsikringstiltak varierer sterkt fra vassdrag til vassdrag. I noen vassdrag vil masseuttak nesten ikke ha flomskadereduserende effekter i det hele tatt, mens i andre vassdrag er den umiddelbare effekten god. Et uttak vil ofte kun ha en kortsiktig effekt, fordi dette handler om naturlige prosesser over tid i et vassdrag.

I tre av de fire omsøkte områdene har vi gitt tillatelse til masseuttak i vår. Det gjelder området i Tromsa, området i Gudbrandsdalslågen utenfor Tromsa og det øverste av de omsøkte områdene i Frya, som i lengre tid har vært planlagt brukt som uttaksområde. I disse tre områdene er det kun begrensede kjente naturverdier som vil kunne skades av uttakene.

Det fjerde omsøkte uttaksområdet ligger i Fryas utløpsos. I dette området er det gjennomført naturfaglig kartlegging senest i 2018. Området er vurdert å ha svært høy naturfaglig kvalitet, og masseuttak vurderes å ville forringe disse verdiene. Frya er et vernet vassdrag. Et uttak her er vurdert som et konsesjonspliktig tiltak etter vannressursloven, og må reelt søke om konsesjon hos NVE.

At et uttak er konsesjonspliktig innebærer likevel ikke at det ikke kan iverksettes uttak i en gitt situasjon for å forebygge skade. Ut fra den kunnskap som foreligger, er det imidlertid ikke grunnlag for å si at et uttak i nedre del av Frya vil ha skadereduserende effekt på eksisterende bebyggelse eller anlegg, og det er dermed ikke grunnlag for å iverksette umiddelbare tiltak. Dette har vært et viktig hensyn for Fylkesmannen, NVE og fylkeskommunen sine vurderinger.

En konsesjonsbehandling betyr at NVE i dette tilfellet vil vurdere fordeler og ulemper ved et uttak, så vel som andre tiltak som kan avhjelpe på samme måte (f.eks. flomvoller). En konsesjonssøknad fra kommunen må derfor inneholde en utredning som dokumenterer tiltakets skadereduserende effekt ved store flommer, og om det finnes alternative skadereduserende tiltak som kan virke bedre og/eller gi mindre negative konsekvenser.

Uten at fordeler, ulemper og alternative tiltak blir utredet i en konsesjonsprosess, har man ikke grunnlag for å si at dette tiltaket har så stor effekt på flomsikring av eksisterende bebyggelse og anlegg at det trumfer naturverdiene. Kommunene har flere ganger, senest i januar 2020, fått beskjed om at et uttak her må dokumenteres og deretter konsesjonsbehandles av NVE. Men som sagt, har vi per i dag ikke kunnskap som tilsier at det vil være noen vesentlig flomsikringseffekt av masseuttak i de nedre 250 metrene av Frya.

Det er store mengder snø i fjellet, og det er forståelig at dette vekker bekymring. NVE og Fylkesmannen tar situasjonen på alvor, ikke bare for Ringebu, Sør-Fron og Frya, men for hele Innlandet. Fylkesmannen har i beredskapssituasjonen nå innkalt til flomforebyggende møter med alle kommunene rundt Lågen og Glomma, i samarbeid med NVE.

Haavard Elstrand, miljø- og landbruksdirektør, Fylkesmannen i Innlandet
Toril Hofshagen,
regionsjef, NVE

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags