Gå til sidens hovedinnhold

Mat er stolthet og identitet

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mat er viktig. Det tror jeg vi alle kan være enige om. Vi trenger mat for å overleve så klart. Det er nå én ting. Men med vår velstand kan vi bare kjøpe den maten vi trenger. Så lenge det finnes noe å kjøpe.

Men det er rundt matbordet vi samles – i familien og blant øvrig slekt, venner og kolleger. Mat er viktig for våre sosiale liv. Det er selve kjernen, faktisk. Maten og hvordan vi tilbereder den er også viktig for vår kultur og identitet – både i landet som helhet og inn i alle landets kriker og kroker.

Lokale mattradisjoner gir stolthet til regioner og nasjonalretter er viktige for oss som nasjon. Mat er en viktig del av limet som holder oss sammen. Et land uten egen matproduksjon og matkultur er som et land uten grenser – en selvmotsigelse! Men nå er norsk matproduksjon truet. Som aldri før. Minst 2 norske matprodusenter slutter å produsere mat hver dag! Hver eneste dag. Dette skjer fordi politikerne våre ønsker at det skal skje. De ønsker at det skal bli stadig færre norske matprodusenter. Til tross for at den lille matjorda vi har ligger litt her og litt der. Mest der, egentlig.

Dette medfører at de minste produsentene må vike. Én etter én. Det er ikke lønnsomt å fortsette, og det er liten tro på at dette vil endre seg. Altså får vi stadig færre produsenter og dårligere utnyttelse av matjorda vår. De få som blir igjen er de som har investert og satt seg i gjeld. De har gjort slik politikerne våre vil ha det.

Matproduksjonen er heller ikke lønnsom for disse, men de har egentlig ikke noe annet valg enn å fortsette. Til gjelden er nedbetalt. Og det kan ta tid – for det stilles stadig nye krav til måten maten skal produseres på, som medfører at nye ulønnsomme investeringer må foretas – for å henge med en stund til.

Slik har norsk jordbruks- og matpolitikk fungert i lang tid. Uavhengig av hvem som til enhver tid har sittet ved makten. Det er egentlig ingen som tjener på dette – verken matprodusenter, forbrukere eller det norske samfunnet som helhet.

Vi blir fattigere for hver dag som går. For hver matprodusent vi mister taper vi deler av vår historie, kulturarv og identitet. Så det kunne kanskje være lurt å i det minste ta vare på de vi har. Gi dem en inntekt de kan leve av og troen på en fremtid som matprodusent. Ellers mister vi disse også. Og det har vi faktisk ikke råd til. Mat er historie, stolthet og identitet. Skusler vi bort evnen til å produsere den maten vi har forutsetninger for å lage, blir det ikke rare greiene igjen. Det er noen som tjener på dette, forresten. Det er de som selger maten. De tjener penger som gress. Alle tre.

Anders Nordstad, generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag