Kjøtt er kjøtt. Og melk er melk. Dette er «logikken» som styrer handelen med jordbruks- og matvarer. Og som dermed styrer norsk matpolitikk. Den legger sterke føringer for hvordan vi selv må tilpasse vår egen matproduksjon.

Markedsreguleringen og tollvernet, som skal gi grunnlag for at vi i Norge skal kunne drive matproduksjon tilpasset våre egne naturgitte forutsetninger, baserer seg nemlig nettopp på dette. At kjøtt er kjøtt, altså. Og at melk er melk. Og at en fransk potet er nøyaktig den samme som en norsk mandelpotet dyrket i ei lita norsk fjellbygd. Prisen er den eneste forskjellen!

Hvordan kjøttet, melken eller poteten produseres spiller ingen rolle! I handelen med matvarer. Denne åpenbare logiske bristen som både WTO- og tilleggene til EØS-avtalen baserer seg på, er ødeleggende for norsk matproduksjon, vår mulighet til å føre en selvstendig matpolitikk tilpasset våre naturgitte forhold og vår egen evne til å brødfø oss selv. Inn i en svært usikker fremtid.

De eneste som tjener på denne 30 år gamle logiske bristen er landets tre dagligvarekjeder. Og de tjener godt. For å si det forsiktig. De utnytter hvert eneste lille hull den logiske bristen gir dem og putter alle pengene rett i egne lommer. Det er nemlig ikke sånn at maten ville bli dyrere dersom vi produserte mer av maten vår selv. Prisene bestemmes av hvor mye vi er villige til å betale for maten.

Vi er altså i ferd med å skusle bort vår egen evne til å produsere det aller viktigste vi trenger, nemlig maten vår. Alt på grunn av en logisk brist. Er det verdt det? Virkelig?

Anders Nordstad, siviløkonom, Asker