Ny informasjon tilsier at Havarikommisjonen har funnet det første bruddstedet som forårsaket brukollapsen på Tretten.
«De tekniske undersøkelsene underbygger at initial skadeårsak til kollapsen av Tretten bru har vært brudd i en av diagonalene i hovedspennet inn mot vestre elvefundament (akse 2)", står det i et informasjonsskriv fra Havarikommisjonen som ble publisert fredag formiddag.
Årsaken til bruddformen er så langt vurdert til å være en betydelig overbelastning i forhold til bruas lastpåvirkning og bæreevne.
- De foreløpige tekniske undersøkelsene viser at bruddet skjedde ved akse 2, og at bruddformen var blokkutriving. Det betyr at treverket trekkes ut av hele knutepunktet sitt. Du kan se at det henger igjen treverk i selve knutepunktet der det er metall og dybler, sier havariinspektør Per Olav Hetland til GD.
I fagverksbrua på Tretten gikk det diagonale limtrebjelker som var festet i vertikale metallstaver.
Hvordan kunne dette skje?
Halv kapasitet
Havarikommisjonene mener kapasiteten på diagonalene i hovedspennet på Tretten bru var halvparten av det den burde vært da brua kollapset.
Havarikommisjonen har sammen med den eksterne faggruppen gjennomført tekniske undersøkelser i tilknytning til kollapsen av Tretten bru. I denne sammenheng har blant annet relevant teknisk materiale, videoer og bilder av brudeler, samt vitneobservasjoner, blitt gjennomgått.
- At det første bruddet var der, stemmer med hendelsesforløpet. Det er så langt vi har kommet, sier Hetland.
Bruddformen er ifølge Havarikommisjonen identifisert som blokkutriving mellom tredel og stål/dybler ved knutepunkt.
«Dette er en momentant bruddform som kan forårsake overbelastning av andre elementer i fagverket ved påfølgende belastning, og da med kollaps av brua som følge. Bruddformen støttes både av tekniske undersøkelser av brudeler, billedmateriell og vitneobservasjoner, samt utførte strukturelle analyser og beregninger», skriver Havarikommisjonen.
Mari (24) satt i bilen da brua kollapset: – Bilen begynte å fylle seg med vann
Slik svarer samferdselsministeren om brua på Tretten: – Det haster
Betydelig overbelastning
Årsaken til bruddformen er så langt vurdert til å være en betydelig overbelastning i forhold til bruas lastpåvirkning og bæreevne, med hensyn til blokkutriving i forbindelsene til de nevnte diagonalene, fastslår Havarikommisjonen.
Kontrollert etter anbefalte beregningsmetoder i dagens gjeldende regelverk for prosjektering av trekonstruksjoner, var utnyttelsesgraden i forbindelsene på de aktuelle diagonalene rundt 200 %.
«Det vil si at kapasiteten til disse forbindelsene var halvparten av det de burde ha vært ved beregning av bruas bruddgrensetilstand, hvor sikkerhetsfaktorer på både laster og styrke på materialer var hensyntatt», skriver Havarikommisjonen.
Om kapasiteten har blitt redusert som følge av gjentatte belastninger eller utmatting vil havarikommisjonen forsøke å avklare i de videre undersøkelsene.
- Blokkutrivning var ikke en kontroll i det regelverket som Tretten bru ble prosjektert etter. Den ble bygd i grenseskille mellom to regelverk. Hvis en hadde beregnet utnyttelsesgrad etter det nye regelverket, ville en kunne fått den bruddmekanismen, sier Hetland.
- Vil dere da si at det er en prosjekteringsfeil?
- Nei, det kan vi ikke si.
- Er det da en materialfeil?
- Vi kan ikke si det nå. Det blir en del av det videre arbeidet.
– Skulle feilen blitt oppdaget i kontroller etter at nytt regelverk var på plass?
- Det nye regelverket er også et prosjekteringsregelverk. Prosjektering har sin tid og sine rammer. Brua var prosjektert til det som regelverket krevde da. Bruddet som vi har funnet i undersøkelsene, er noe som er under kontroll i det nye regelverket. Kunnskapsutvikling skjer hele tida, sier Hetland.
Havarikommisjonen vil se på regelverket i den videre undersøkelsen.
De tekniske undersøkelsene har ikke avdekket tegn på reduksjon i bruas bæreevne som følge av råte eller korrosjon.
Hetland understreker at informasjonsskrivet er en foreløpig og ikke fullstendig framstilling av Havarikommisjonens undersøkelser i forbindelse med brukollapsen.
– Formidlingsbehovet vårt er at vi har funnet en årsakssammenheng i vrakrestene som vi kan forklare. Og så er det fortsatt mye å undersøke for å underbygge den, sier Hetland.
– Huset dundret og ristet, og lyspærene blinket
