Annerledesdagen i annerledeslandet

SØNDAGSSTILLE: En ettertraktet opplevelse også for utlendinger; søndagsstillhet gatelangs i Lillehammer.

SØNDAGSSTILLE: En ettertraktet opplevelse også for utlendinger; søndagsstillhet gatelangs i Lillehammer. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

"Søndagsstillhet i Lillehammer - i dette landet skulle jeg gjerne ha bodd."

DEL

KOMMENTAR – Dette er helt fantastisk. Helt utrolig skjønt. Det er som i gamle dager. Hvilken ro og stillhet! Se på folk – de er ute på tur sammen. Oj, oj oj – i dette landet skulle jeg gjerne ha bodd, sa vår svenske gjest.

Vi ruslet gjennom et søndagsstille Lillehammer. Solen varmet i kafékroken på Stortorget. Oppsiktsvekkende mange i Gågata. Unge par med barnevogner. Eldre par med hund. Storfamilien med hver sin is. Den litt slitne gjengen på en benk med hver sin boks. En og annen turist med kamera på magen. Et lite følge på veg inn svingdørene i kunstmuseet. Kirkeklokker som varslet messeslutt. En helt vanlig søvnig søndag i en småby der sommeren hadde kommet velsignet brått.

Vår gjest var svensk. Til daglig eier av en dagligvarehandel i en by ikke langt fra Stockholm. Med et liv fylt av hverdager. Aldri en søndag. Opp klokka fem, hjem klokka ni. Hver dag. Hele året. Unntatt juledagen. Årets fridag. Den eneste stengte dagen. Forundret – og begeistret – vandret han rundt i søndagsstillhetens by. Som så mange Medel-Svenssoner hadde han knapt vært i Norge tidligere. Det ble et møte med annerledes- dagen i annerledeslandet.

Snart er det bare dette annerledeslandet som har tatt vare på helgefreden. Mai er en måned preget av fri- og helligdager. Like mange dager med stengte butikker. I tillegg til den vanlige søndagsstengningen og den korte lørdagen. Er det slik vi fortsatt vil ha det, eller ønsker vi oss søndagsåpne butikker med liv og røre i gatene, tilbud til turistene og et mer internasjonalt preg? Slik forkjemperne argumenterer.

Den nye regjeringen har varslet en liberalisering av lukningsvedtektene. Problemet for regjeringen er at det ikke finnes noe folkelig sug etter flere søndagsåpne butikker. Det holder lenge med noen Brustadbuer, planteutsalg og typiske turistbutikker. Mange meningsmålinger forteller det samme: Det er flertall for å beholde helgefreden.

Fagforeningene ønsker slett ikke søndagsåpning, heller ikke NHO. Ikke engang butikksjefene vil ha det. En meningsmåling utført av organisasjonen Lederne viser at syv av ti butikksjefer sier nei til søndagsåpent. Vår svenske butikksjef ønsker seg i norske kollegers sted, og spør seg hva som presset fram åpningstidene i sitt hjemland. – Jeg skulle gitt mye for å ha «norske» søndager i Sverige, sier han.

Så sies det at det er meningsløst at myndighetene skal regulere åpningstider, og at det vil være frivillig å holde åpent. Selvfølgelig er det ikke det. Realiteten vil være at hvis én åpner, må alle henge på for å holde oppe omsetningen.

Det finnes argumenter for å åpne for handel gjennom hele døgnet og hele uka. Men argumentene er ikke sterkere enn at det fortsatt er viktig å kjempe for helgefreden. Vi trenger denne stillhetens dag. En kollektiv fridag til å senke skuldrene, til familiære sysler, ettertanke og aktivitet. Jo da, jeg har handlet både stemor og melk på en søndag, men jeg har dårlig samvittighet hver gang. Og jeg skal aldri kjøpe sko på en søndag ...

Hvem sa at turistene vil ha søndagsåpne butikker? Vår svenske gjest hadde en lykkelig søndag i stengte Lillehammer. Lørdag så han på butikker. Han kommer garantert tilbake. Hvis det fortsatt er mulig å rusle i søndagsstille gater ...

Artikkeltags