Gå til sidens hovedinnhold

Folk kommer ikke hit fordi det er pent

Artikkelen er over 6 år gammel
KOMMENTAR

Ingen flytter til Gudbrandsdalen fordi det er pent her. Eller fordi det er godt skiføre. Eller fordi det er et blomstrende kulturliv. Eller fordi vi har høye fjell og gamle tømmerhus. Eller blide ordførere ...

Øyer-ordføreren har beveget seg ut i sosiale medier – rettere sagt på Facebook – med kommentar til GDs oppslag denne uka om befolkningsutviklingen i Gudbrandsdalen. Ordføreren spør hva GD kan gjøre for å snu den negative utviklingen.

GDs oppgave er nok først og fremst å stille det samme spørsmålet til ordføreren, siden dette er en av hennes hovedoppgaver og -utfordringer. Så er det avisens oppgave å sette søkelys på hvordan folkevalgte løser sine roller og oppgaver.

Til syvende og sist er det bare en løsning på fraflytting og manglende tilflytting: Flere arbeidsplasser, mer allsidige arbeidsplasser, greit betalte arbeidsplasser og interessante arbeidsplasser. Det er også verdt å legge til flere kompetansekrevende arbeidsplasser.

Alt annet er for så vidt helt uinteressant. Glem kultur og fritidstilbud. Glem skoler og barnehageplasser. Glem skiløyper og fin natur. Det kommer som en naturlig følge av arbeidsplasser og vekst.

De store kulturbyene rundt i verden – de byene som vi elsker å besøke. Byene med det pulserende kulturlivet, de enestående museene og de praktfulle bygningene har en ting felles: Det var arbeidsplasser og et blomstrende næringsliv som la grunnlaget. Ikke motsatt.

Rike familier og/eller sterke finansinstitusjoner etablerte seg i disse byene. Det ga arbeidsplasser og vekst og derav et stadig rikere kulturliv. De ble verdens viktigste kulturbyer først og fremst takket være næringsutvikling.

Det kan virke som våre politikere tenker stikk motsatt av denne helt åpenbare logikken. Får vi nytt kulturhus, får vi ny idrettshall, får vi nye skoler og barnehager, får vi brede skiløyper, får vi asfalt og bredbånd – ja, så kommer nye innbyggere i strie strømmer. Selvfølgelig gjør de ikke det. Men selvfølgelig er det også vel og bra med alle gode tilbud for å holde på sine innbyggere.

Poenget er: Se på hvor store ressurser som i dag brukes til alle mulige og umulige kommunale oppgaver – opp mot hvor store ressurser som brukes på å skape arbeidsplasser.

I Lillehammer sitter en ung kar på sitt kommunale kontor for å drive næringsutvikling. I samme bygg sitter en stor avdeling som skal passe på at du og jeg ikke bygger en halvmeter for høyt eller setter opp for mange flagg. Intet vondt om dem, men det gir et bilde av hvordan vi tenker.

I tidligere tider var lokale politikere markante pådrivere og aktive deltakere i alt utviklingsarbeid. Det er nok å nevne navn som Sel-ordfører Ola Dahl som nær sagt reiste landet rundt i arbeidet med nyetableringer. Lokale finansinstitusjoner var motorer i det samme arbeidet. Hvordan bruker dagens heltidspolitikere sin tid?

Regionen har heller ikke finansinstitusjoner med tilstrekkelig lokalforankring eller risikokapital. Det sier sitt når lokale forretninger etter 40 års solid drift og ditto kundeforhold avkreves pant i eierens privatbolig,- før banken sier ja til å lånefinansiere oppussing.

Alt var ikke bedre før, men iblant bør vi se oss over skuldra. Det kan ligge noen svar der.

GOD HELG!