Forskningsmiljø bør samles på Storhove

FORSKNINGSPARK: Forskningsmiljøer i Lillehammer tar til orde for å etablere enda tettere samarbeid gjennom en forskningspark på Storhove.

FORSKNINGSPARK: Forskningsmiljøer i Lillehammer tar til orde for å etablere enda tettere samarbeid gjennom en forskningspark på Storhove. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

KRONIKK

Nå er det intet nytt i erkjennelsen av samarbeidets fordeler – for å sitere Alexander Kielland: «Der skal ikke stor skarpsindighet til for å innse, at når to mennesker drøfter en ting sammen, må der komme mer ut derav enn om hver tenkte alene for seg.»

I dag er forskning mer enn noen gang lagarbeid. Nyskaping er resultatet av tett samarbeid mellom forskningsmiljø og brukermiljø, både i privat og offentlig sektor.

Ikke minst gjelder det for oppdragsbaserte forskningsinstitusjoner, og for høyskoler som skal levere forskningsbasert utdanning.

Derfor søker miljøene på Lillehammer tettere samarbeid og ønsker å samlokalisere for å utvikle en forsknings- og nyskapingspark på Storhove.

Samlet miljø gir styrke

Østlandsforskning (ØF), Høgskolen i Lillehammer (HiL), Lillehammer Kunnskapspark (LKP) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) bidrar i dag vesentlig til verdiskaping i Lillehammer-regionen.

Gjennom sine mer enn 400 ansatte er de betydelige bedrifter i seg selv. Det skal vektlegges. Instituttene leverer dessuten kunnskapsgrunnlag for både den offentlige forvaltningen og næringslivet i regionen.

I vår samtid er kunnskap og kompetanse en nøkkelfaktor til all utvikling. Og en regional forankring gir et godt grunnlag for å kunne levere skreddersydd kunnskap for regionen.

Et samlet miljø på Storhove vil stå sterkere og være bedre rustet til å bidra til samfunnets utvikling i regionen, i nasjonen og i internasjonalt forskningssamarbeid.

Samlet miljø gir tyngde

Lillehammers forsknings- og innovasjonsmiljø er lite i seg selv, ikke minst fra internasjonalt perspektiv.

Et samlet miljø kan bygge ut kontakten med det nasjonale og det internasjonale forskningsmiljø på en annen måte enn små enheter som ikke samarbeider.

Samlet kan miljøene stå fram som en tyngre og mer markert aktør, også i utlandet.

Samlet miljø gir bredde

Forsknings og innovasjonsarbeid organiseres i stadig større tema, som også overskrider faggrenser. Ta for eksempel det aktuelle spørsmål rundt kommunesammenslåing. For å kunne diskutere det, kreves det kunnskap om sosiologiske, økonomiske og ja, selv naturfaglige forhold.

Eller prosjektet Byregioner, som ser på samspillet mellom kommunene i Gudbrandsdalen og Lillehammer. En helhetlig samfunnsanalyse gjøres her ved å studere og hente inn kvalitative og kvantitative data- to forskjellige idrettsgrener som krever bredde blant forskere.

Et annet eksempel er den nye forskningsstrategien «Miljø21 – miljø i alt». Den peker tydelig på at økt fler- og tverrfaglig forskning er nødvendig for møte de store miljøutfordringene vi står ovenfor.

Innovasjon skapes i kontakten mellom ulik kunnskapsområder og bruksområder. Innovatøren kobler kjente elementer/kunnskaper på nye måter for å løse oppgaver bedre. Kunnskapsinnholdet i innovasjonsarbeidet øker.

Det er en grunn til at næringshagene i Gudbrandsdalen utreder en sammenslåing med Lillehammer Kunnskapspark AS: Størrelse.

ØF vil «hjem»

En forsknings- og nyskapningspark på Storhove krever et fysisk sted. Et hus eller bygg som kan være kjernen – skal vi kalle den ForNy?

Allerede i dag holder Lillehammer kunnskapspark, Norsk institutt for naturforskning og selvfølgelig Høgskolen i Lillehammer til på Storhove.

Østlandsforskning måtte etter en stor brann i lokalene i 2007 flytte til Storgata, men har intensjonen å komme «hjem igjen». Men i dag er det ikke plass til ØF på Storhove, og de tre øvrige aktørene er ikke samlet slik vi mener det er nødvendig.

Samling gir konkurransefordel

Et samarbeid og tettere bånd mellom forskningsmiljø, innovasjonsmiljø og utdanningsmiljø er også noe som har oppmerksomheten fra politisk hold.

Fra flere kanter kommer det anbefalinger om å gjøre noe med strukturen i forsknings- og høgskolesektoren.

Kunnskapsdepartementet og Norges forskningsråd mener for eksempel at tettere samarbeid mellom institutter og høgskoler er viktig. Viktig for å styrke disse organisasjonene, og like viktig for at samfunnet skal få mer ut av de ressursene som brukes på forskning, utvikling, utdanning og innovasjon. Dette kravet om samarbeid og flerfaglighet ser vi i forskningsprogrammer både nasjonalt og internasjonalt.

Samarbeid mellom forskningsmiljø og mellom forsknings- og innovasjonsaktører blir gitt en konkurransefordel i seg selv. Dette er tydelige politiske signaler vi også må lytte til i vår hjemlige diskusjon om utviklingen av våre forsknings,- innovasjons,- og kunnskapsmiljø. Innlandet skal og vil være med på denne utviklingen. Derfor: ForNy.

Regional utvikling

Små grupper kan nok levere faglig kvalitet, det er ikke det som er problemet. Men de er mer sårbare over tid for indre og ytre endringer. Og ikke minst kan de ikke på samme måte som større fagmiljø, jobbe på tvers av faggrenser.

Derfor søker vi større og mer robuste fagmiljø som kan ha tilgang til større nettverk og ha flere veger inn i forskningsinfrastruktur. Dermed vil vi sikre kvalitet og relevans i vårt arbeid og for regionen.

Og hvorfor skal vi egentlig det?

Vel, kunnskapselementet utgjør en økende andel av vare- og tjenestetilbudet. Og kunnskapselementet er også viktig for vår selvinnsikt og vår evne til å tolke og forstå vår samtid. Dette er avgjørende for utforming av offentlig politikk, våre felles beslutninger om hvor og hvordan vi vil søke å utvikle samfunnet.

I en kompleks verden blir det å sikre et tett forhold mellom kunnskap, utvikling og innsikt til et krav om mer samarbeid, nettverk, og samhandling i hele verdikjeden. Enten vi nå snakker om økonomiske eller sosiale verdier. Dette gjelder regionalt som nasjonalt og internasjonalt.

En forsknings- og nyskapingspark er derfor ikke et lokalt påfunn; det er en avspeiling av en bredere utvikling denne regionen bør ta del i.

Ta en tur til Sogndal, til Bodø eller til Kristiansand og du vil se at den utviklingen vi ønsker her er del av en større og mer omfattende utvikling i forsknings- og nyskapningssektoren.

Eller se på CIENS i Oslo. Her utgjør åtte forskjellige forskningsinstitutter innenfor miljø og klima samlet et av Europas største og ledende forskningsfellesskap på de områdene.

Vesentlig også for studenter

Nærhet til studenter er også et vesentlig hensyn. Studenter gir nye impulser til etablerte fagmiljø og er en betydelig ressurs i forskningsprosjekter gjennom bachelor-, master- og doktorgradsarbeider.

For studentenes del er en samling av fagmiljø på Storhove viktig, fordi gode fagmiljø kan være med å sikre den forskningsbaserte undervisningen. Både gjennom undervisning og gjennom å tidlig komme i tett kontakt med de ulike fagmiljøene. De kan få gründerimpulser og stimuleres til videre karriere.

Ny forskningspark – en katalysator for vekst

Utdanning, forskning og nyskaping – derfor vil vi en forsknings- og nyskapingspark på Storhove. I denne omgang ved en samlokalisering av ØF, HiL, LKP og NINA.

LKP driver allerede en bedriftsinkubator. Senere skal det vurderes hvordan erfaringene fra slike tilbud kan trekke regionens næringsliv, studenter og andre inn i nyskapingsarbeid i et bredt kunnskapsmiljø.

For oss er det i hvert fall tydelig: Samling av forskningsmiljø, høyere utdanning, inkubatorer og utviklingsmiljø i en forsknings- og nyskapingspark på Campus Storhove kan bli en katalysator for vekst og kunnskapsutvikling i regionen.

Artikkeltags