Hamskiftet i fjellet

EN NY HYTTETID: Kroksjølia, oppunder Storåsen på Sjusjøen, vendt utover mot hvite vidder i øst og nord, ligger klar for en forvandling. Vann og kloakk gir og krever fortetting. En sterkere «lysbue» blir enda mer synlig i fjellet.

EN NY HYTTETID: Kroksjølia, oppunder Storåsen på Sjusjøen, vendt utover mot hvite vidder i øst og nord, ligger klar for en forvandling. Vann og kloakk gir og krever fortetting. En sterkere «lysbue» blir enda mer synlig i fjellet. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Sjusjøen – den tradisjonsrike spydspissen på vegne av Ringsakerfjellet, gjennomgår en total forvandling, et hamskifte.

DEL

KOMMENTAR 1. februar går fristen ut for å komme med innspill til Ringsakers kommuneplan. Før ferien skal den vedtas. Etter dette fortsetter utbyggingen med minst 100 nye hytter årlig. Det gjør noe med både folk og fjell.

Sjusjøen og Natrudstilen er motorer for utviklingen av Ringsakerfjellet – Norges største og viktigste fjellområde for hytteutbygging med tilhørende aktiviteter.

Ringsaker kommune er ambisiøs og utbyggingskåt, minst på høyde med fjellets store grunneiere – allmenningene. Kommuneplanen fram til 2025 vil derfor framstå som et svært forpliktende dokument. Forutsatt et kjøpevillig marked er det liten grunn til å tvile på at grunneierne vil søke å utnytte handlingsrommet kommunen gir dem.

Kommunen har allerede gitt grønt lys for betydelige tomtereserver. Sammen med 1.265 nye tomter presenterer Ringsaker kommune et mulig utbyggingsvolum på 2.200 nye fritidsboliger fram til 2025.

Dette kan bety nærmere 200 enn 100 nye boenheter pr. år. Innenfor Ringsakerfjellets naturperler skal det kunne innlemmes et hytte- og fritidsmarked i kommende 12 år som overgår alt av hva vi tidligere har sett i vårt land.

Har Ringsaker kommune en garanti for at et slikt prosjekt vil gå bra?

Planens tekstdel viser at kommunens planleggere er klar over fallgropene. For her skal det tas hensyn til sårbare områder, til villrein, til markagrenser, til opplevelser av uberørt natur. Der samtidig eksisterende hytteområder under tregrensa (som gjelder stadig større områder med stadig høyere trengrense) skal fortettes. Der normalen med festepunkt eller tomt på ett dekar skal endres til det halve eller enda mindre.

Isolert sett framstår Ringsakers voksende hytteby som velregulert og der hensyn tas til servicebehov og tilrettelegging av de fleste former for infrastruktur.

Ringsaker legger til rette for utvikling av en storstilt pengemaskin i fjellet. Denne pengemaskinen blir ikke mindre interessant for grunneierne. Og hva skal kommune og grunneiere forplikte seg til på sin side når de i fellesskap får hyttehordene som betalingsvillige brukere av det som har vært et unikt utmarksområde?

Mange hytteeiere etterlyser nettopp hva de har i vente utover å bli tilbydd løyper, strøm, vann og kloakk. Etterlysningen er til å forstå.

«Sjusjøen» – den gamle og tradisjonsrike spydspissen på vegne av Ringsakerfjellet, gjennomgår en total forvandling, et hamskifte.

Kommunens medarbeidere beskriver det godt; «fra å være et landskap med bygninger i, til å bli et byggeområde med landskap rundt.»

Ettersom dette blir et etterlatt og opplevd inntrykk av stadig større områder, endres også forutsetningene for manges interesse for Sjusjøen.

– Da vil vi heller selge, sa en hytteeier fra Oslo forleden til planene om betydelig fortetting i Kroksjølia. Hans mange tiårige erfaringer med hva hytte på fjellet skal innebære, blir mer og mer fremmed.

Kommunen – og grunneierne – kan svare at, ja, la han selge. Det er likevel langt flere som etterspør «den nye tid» på Sjusjøen.

Slik sett rommer forståelse og oppfatning av det å ha hytte på fjellet flere ulike oppfatninger i dag enn for tre-fire tiår siden.

Som næringsutviklingsprosjekt er Ringsaker tilsynelatende på rett veg med sitt fjellområde. Likevel ulikt med tenkningen like på nordsida – hos Lillehammer.

Rett eller galt? Oppfatningene spriker. Sjusjøen er en kommersialiseringens høyborg av natur og fjell. Mange liker endringene, ikke minst de nye gruppene som gis adgang.

Så må det være opp til kommune og andre myndigheter å sikre veger, service og tilbud som også må komme på plass. Men skjer det?

Artikkeltags