Helga som viser retning

VIPPEPOSISJON: Hestehandler og Sp-leder Ivar Odnes ivaretar Sp-tradisjonen som hestehandler. Olaf Niels Diserud (Frp) og Jørand Ødegård Lunde (H) er avventende.

VIPPEPOSISJON: Hestehandler og Sp-leder Ivar Odnes ivaretar Sp-tradisjonen som hestehandler. Olaf Niels Diserud (Frp) og Jørand Ødegård Lunde (H) er avventende. Foto:

Artikkelen er over 8 år gammel

KrF snøt Sp for posisjonen som vippeparti etter valget i 2007. Ved høstens valg kan Senterpartiets velgere komme til å avgjøre hvem som skal styre etter Audun Trons sorti. Målinger varsler kamp til døra.

DEL

I rikspolitikken er det tre store og fire mindre partier som kjemper om oppmerksomhet og innflytelse. I opplandspolitikken er det fire store og tre mindre partier det handler om. Forskjellen er Senterpartiet. I distriktsfylket Oppland lever fortsatt Sps drøm om å kunne utøve styringsmakt. Partiet håper på å få minst like mange ordførere som i dag.

Dagens målinger i GD viser et Sp som holder stand tross slitasje og uro sentralt. Resultatene for fylkes- og kommunevalg fra 2007 er innen rekkevidde. Kampen mot sperregrensa i rikspolitikken står fjernt fra hva kampen står om i Oppland. Dermed får fylkesleder Ivar Odnes også ammunisjon mot alle som etterlyser klarere linjevalg for et Sp i opplandssamfunnets tjeneste. Fra skanse til skanse har han stått unnvikende for å ville si ja eller nei til Frp-samarbeid i Oppland.

Uten regjeringsdeltakelse for Sp framstår fylkesledelsens uvilje mot å vise politiske kort som en helt naturlig konsekvens av partiets tradisjon:Kunsten å drive politisk hestehandel i den retningen partiet til enhver tid ser seg tjent med. Sp-årsmøtet i dag og i morgen må politisk selvsagt forholde seg til at partier deltar i regjering med Ap og SV. Å drive aktivt opposisjonspolitikk mot egen regjering i spann med Høyre og Frp i Oppland framstår som mer krevende enn selv det et Sp har tradisjon for å klare. I opposisjon, som nå, kan det gå på sitt vis. Verre vil det være i posisjon der to høyrepartier i sum blir den største parten.

Høyre bekrefter sin framgang i våre to målinger. Lokalvalg eller riksvalg, Høyre er i siget på et vis som peker forbi Frps berg- og dalbaneoppslutning. Trolig er det Høyre, mer enn Frp, som vil gjøre Sp rangen stridig som Opplands nest største parti fylkestinget. Likevel er det ingen tvil om at også Frp er i ferd med å stabilisere seg på et jevnt høyere nivå. Regjeringen skal gjøre mye riktig, og høyrepartiene tilsvarende mye galt, om ikke målingens trender skal virke inn på høstens valgresultat i Oppland. Utsiktene for begge deler framstår i dag ikke spesielt sannsynlig.

Det er verken økonomisk politikk, asylpolitikk, strømmaster eller sysselsetting som kan bli regjeringens trumfkort framfor valget. Regjeringen er imidlertid godt i gang med sin stortingsmelding om jordbruks- og matpolitikk. Tiltakende varsler om internasjonal kornkrise, særlig for hveteproduksjonen, kan sette kjente politiske skillelinjer ut av spill - midlertidig eller varig. Alt avhengig av internasjonale utviklingstrekk. Økningen i verdensprisene på korn kommer som bestilt for Sp. Innad i regjeringen er kampen for lengst i gang. For ett år siden ville utfallet ha vært gitt. I Aps og Jens Stoltenbergs favør. Uke for uke kommer nå prisøkninger, krisevarsler og mobilisering for lokal og regional matproduksjon. Vi må tilbake til 1970-tallet for å finne tilsvarende posisjon.

Synet på matproduksjon innvirker på øvrig samfunnsinnretning. Regjeringen sitter med et latent trumfkort. Oppland Ap har tid på seg til å mobilisere før årsmøte i mars. SV, Frp og Venstre har også årsmøter denne helga. SV er politisk i skyggen i Oppland. En lavmælt kamp for rovdyr gjemmes bort. Venstre står framfor kanskje sin viktigste lokalvalgkamp i nyere tid, særlig i enkeltkommuner. Mens Frp kan oppleve lokal framgang til liten nytte. Ikke før man står enda bedre rustet til 2013-valget - for å få inn to på tinget.

Årsmøtehelga er forpostfektninger, undervegs til ulik makt. Økningen i verdensprisene på korn kommer som bestilt for Sp.

Artikkeltags