Kampen om ulv er i gang

FORLIK: Rovviltforliket fra 2011 skal etterprøves i 2015. Svært lite tyder på at det vil være flertall for nytt bestandsmål for ulv.

FORLIK: Rovviltforliket fra 2011 skal etterprøves i 2015. Svært lite tyder på at det vil være flertall for nytt bestandsmål for ulv. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

GD MENER WWF-Norge, Norges Naturvernforbund og Foreningen Våre Rovdyr har tjuvstartet debatten om hvor mange ulver vi skal ha i norsk natur. Ikke overraskende vil organisasjonene ha betydelig flere individer enn i dag.

Det neste slaget om norsk rovviltpolitikk er terminfestet til 2015. Da skal Stortinget følge opp rovviltforliket fra 2011, med å vedta et nytt bestandsmål for ulv. I dag er det registrert 30 helnorske individer. De nevnte organisasjoner mener tallet bør femdobles.

De tre vil fordele den økte rovdyrbelastningen på fylkene Hedmark, deler av Akershus, Buskerud, Telemark, Aust- og Vest-Agder. Den nye forvaltningssonen vil utgjøre 14,3 prosent av Norges areal, mot dagens 5,5 prosent. De mener vi bør ha et bestandsmål på 15–20 familiegrupper av ulv. Av disse skal minst 15 revir i sin helhet skal ligge i Norge.

Synspunktene er velkjente. Vi er ikke overrasket over at det kommer forslag om en dramatisk opptrapping av bestandsmålet. Vi er enig med organisasjonene i at Norge har det som kan være gode leveområder for ulv. Det betyr ikke at vi har plass for flere familiegrupper enn vi har i dag.

Et bredt flertall samlet seg om rovviltforliket i 2011. Arbeidet med forliket var fundert på et sterkt ønske om å holde konfliktnivået i rovviltpolitikken på et lavt nivå.

Ikke noe tyder på at den opptrappingsplanen for ulv i Norge som miljøorganisasjonene forslår, er i nærheten av å kunne samle tilstrekkelig støtte.

Forslaget viser likevel at det vil komme forsøk på dramatiske omlegginger. Det er derfor viktig at alle som mener seg berørt av rovviltforvaltningen, kommer tidlig på banen.

I forslaget til nytt forvaltningsområde skånes Oppland. Trolig fordi konflikten med husdyrhold og beitebruk blir for stor. Samtidig vet vi at flere familiegrupper og et større forvaltningsområde også betyr flere streifdyr og økt konflikt utenfor forvaltningsområdet.

Forslaget er et nytt trekk i en bit-for-bit politikk.

Vi tar for gitt at stortingsflertallet avviser et slikt forslag om å avvikle både beitebruk og andre måter å høste av utmarka på.

Artikkeltags