Denne gang kan det bli tyngre enn før å dra i land en seier for fortsatt drift.

Forsvaret har betydelige erfaringer med å omorganisere sin virksomhet. Ordfører Bengt Fasteraune i Dovre kommune viser til viktige arbeidsplasser, god kompetanse og betydelige nyinvesteringer som trumfargumenter for fortsatt drift. Det er argumenter mange før ham har brukt knyttet til andre virksomheter i Forsvaret. Med lite hell.

Selv hundrevis av investerte forsvarsmillioner betyr lite dersom det først er politisk flertall for å gjøre betydelige endringer i prioriteringer. Fortsatt drift av HV-skolen vil i langt større grad være avhengig av hva slags heimevern Norge skal ha; hvor mange soldater skal stå i HV? Hvordan skal landets heimevern organiseres? Og hvor skal hovedinnsatsen konsentreres?

LES OGSÅ: Stor usikkerhet på HV-skolen

Sp-leder Trygve Slagsvold Wedum maner til kamp mot Forsvarssjefens forslag om å redusere HV med 12.000 soldater. Hvilke partier vil følge etter og si seg enig i dette? Dersom HV skal kuttes slik Forsvarssjefen ønsker faller også HV-skolen på Dombås. Blir det politisk mobilisering for å opprettholde, eventuelt økt HV-styrkene, ser framtida annerledes ut på Dombås.

HV har ikke bare en ren militær funksjon. Det er en innsatsstyrke som også brukes når det røyner på i sivile lokalsamfunn. HV er derfor en viktig del av landets beredskapsstyrker. Derfor blir det en interessant politisk debatt om hvordan HV skal integreres og legitimeres i vårt samfunn.

Vi får nok en sak der det vil være viktig hva Høyre og Frp mener i Oppland. Vil partiene nå sitte stille i båten, eller vil de heve stemmen for å opprettholde et mest mulig aktivt heimevern?

Forsvarssjefen inviterer til kraftige strukturelle endringer i vårt lands forsvar. Nok en gang vil konklusjonene få stor betydning for arbeidsplasser og lokalsamfunn i tillegg til forsvarsvurderingene.