Med støtte fra Oppland fylkeskommune ønsker Lillehammer kommune, Nansenskolen, Høgskolen i Lillehammer, Lillehammer museum og Norsk Litteraturfestival nå å gå sammen om en søknad om at Lillehammer skal få status som en UNESCOs litteraturby.

En slik status vil løfte Lillehammers anseelse og bidra til at byen kan utvikle seg videre som litteraturby.

Lillehammer vil gjennom dette bli enda bedre kjent som en kulturby internasjonalt.

Fra før har Dublin, Edinburgh, Reykjavik, Melbourne, Iowa City og Norwich vunnet status som UNESCOs litteraturbyer.

Vi mener at Lillehammer har det som skal til for å bli tatt opp i det gode selskap.I løpet av høsten har jeg besøkt Edinburgh og Reykjavik. Som turist ble jeg begeistret over hvor godt det var lagt til rette for at jeg kunne oppleve den lokale litteraturarven. Som festivalsjef fikk jeg stort utbytte av å delta på de flotte litteraturfestivalene disse byene huser.

Jeg kom også hjem med en sterk overbevisning om at det i statusen som UNESCOs litteraturby ligger et stort potensiale for byutvikling. Når UNESCO nå åpner for å utvide ordningen, bør Lillehammer være på søkerlista!

Fortid, nåtid og framtid

Lillehammerregionen har en stolt fortid å vise til, med to Nobelprisvinnende forfattere og dikterhjemmene til både Undset og Bjørnson.

Aulestad og Bjerkebæk er to av Norges vakreste dikterhjem - viktige kulturminner langt flere burde få muligheten til å oppleve.

I dag er Lillehammers særpreg at byen markerer seg gjennom utadvendt litteraturaktivitet og et sterkt fokus på formidling.

Lillehammer er vertsby for Nordens største litteraturfestival og har det siste året også fått litteraturhus. Nansenskolen er i seg selv en litteratur- og skriveskole som arrangerer bokuke, skrivekurs, åpne foredrag og seminarer.

Retter vi blikket framover, er Lillehammers visjon å være en internasjonalt kjent litteraturby. Det ligger mange spennende planer hos samarbeidpartnerne bak Lillehammers søknad. Om de realiseres - og det ser vi for oss vil skje dersom Lillehammer blir en UNESCOs litteraturby - vil Lillehammers posisjon og attraktivitet kunne stige betydelig.

Ønsker verden velkommen

På Lillehammer er det tradisjon for samarbeid. Dette er helt i UNESCOs ånd. Gjennom å invitere omgivelsene og en større verden inn, kan en liten by bli synlig og gjøre seg internasjonalt bemerket.

Det lokale samarbeidet, som blant annet er utgangspunktet for Litteraturhus Lillehammer, det nasjonale samarbeidet, som har vært en bærebjelke i utviklingen av Norsk Litteraturfestival gjennom 20 år, og det internasjonale samarbeidet, som for eksempel HiL dyrker fram i samarbeid med utenlandske utdannings- og forskningsinstitusjoner, utgjør en viktig del av erfaringen og det faglige innholdet Lillehammer søker på bakgrunn av.

En viktig drahjelp er dessuten at en rekke sentrale institusjoner, som Norsk PEN, Oversetterforeningen, NORLA, NBU og Forleggerforeningen anbefaler Lillehammer som UNESCOs litteraturby.

Sentralt møtested i den litterære verden

Hvert år, mens Norsk Litteraturfestival pågår, blir den lille - men internasjonalt kjente - byen et viktig møtepunkt for forfattere, forleggere, oversettere og litteraturinteresserte.

Ikke bare fra Norge, men fra hele verden. Eller som forfatter Mette Karlsvik skrev på Forfatterforeningens nettside under festivalen i 2012:«Motivasjon for å dra? Det kan du kanskje få fra den islandske forfatteren Andri Snær Magnason, som er på Lillehammer, og som i går ringte til forlagshuset sitt i New York. Andri Snær ville diskutere noe om den amerikanske utgaven av siste boka si. Men det fikk han ikke. Svaret: Redaktøren er i Lillehammer. Akkurat som Andri selv. For noen dager er Lillehammer sentrum for litteratur i verden, er det nye New York, vin så ny at den bare er idéen om vin.»

Arven etter Bjørnson og Undset

Både Bjørnson og Undset viste et sterkt samfunnsengasjement.

Bjørnson kjempet for små nasjoners rett til frihet og selvstendighet, og han ble stadig mer opptatt av fredssaken.

Undset var en tydelig stemme mot raseteoriene i nazi-Tyskland, og hennes holdning til nazismen og engasjementet for jødene, førte til at hun måtte rømme landet da Norge ble okkupert i 1940.

I tillegg til å skrive betydelige skjønnlitterære bøker, som ble anerkjent i samtiden og som har gått inn i den litterære kanon, representerer begge et sterkt engasjement og vilje til å heve stemmen for å gjøre verden til et bedre sted. At Lillehammer i dag er én av 43 fribyer for forfulgte forfattere rundt omkring i verden og at Nansenskolen har et fredssenter som jobber med dialog mellom stridende parter, kan ses på som en forlengelse av Bjørnson og Undsets arbeid for litteratur, ytringsfrihet og fred.

Lillehammer som friby

Gjennom seks år som friby har Lillehammer bidratt til å støtte arbeidet for ytringsfrihet, å sette fokus på de vanskelige arbeidsforholdene forfattere og journalister har i en rekke land og å skape arbeidsrom for forfattere som virkelig trenger det på Lillehammer.

Fra 2008-2010 var Francisca Prudence Uriri, filmprodusent fra Zimbabwe, fribyforfatter på Lillehammer. Nå bor hun i Tromsø hvor hun har en stilling ved universitetet.

Fra 2011 til 2013 var den vietnamesiske bloggeren Huynh Ba Hai Lillehammers fribyforfatter. Sammen med familien bor han fortsatt her.I høst er Lillehammer i gang med å finne sin tredje fribyforfatter, som vil få mulighet til å bo og arbeide på Lillehammer i en toårsperiode.

Vi vet ennå ikke hvem som kommer. At det blir en person som er forfulgt og truet i sitt hjemland, som lever i frykt og som virkelig trenger det, er uansett sikkert.

Gullbillett til barn og unge

«Bor du i Lillehammer, Molde, Stavanger og andre byer som har en stor litteraturfestival en gang i året, er det som å få en gullbillett av Willy Wonka ... Litteraturfestivalene har de siste årene vært ekstra gode på programmer for barn ... Aller flinkest er Lillehammer», skrev forfatter og journalist Vidar Kvalshaug i Aftenposten 24. april 2012.

Og han har rett. Pegasus-programmet, Norsk Litteraturfestivals satsning på barn og unge, er en spydspiss innen litteraturformidling mot barn og et formidlingstiltak som når mange.

Pegasus inviterer barnehager, skoler og enkeltpersoner i målgruppa til verksteder, forestillinger, forfattermøter, skrivekonkurranser osv.

Tilbudene er gratis og kommer i tillegg til alle de andre mulighetene barn og unge har til å oppleve litteratur i Lillehammer-regionen, gjennom Den kulturelle skolesekken, folkebibliotekene, aktive bokhandlere og Litteraturhus Lillehammer.

Fødselshjelper for forfattere

En bok som har gjort inntrykk i året som gikk er Kjersti Annesdatter Skomsvolds «Monstermenneske», en selvbiografisk roman hvor leserne får et unikt innblikk i hvordan Skomsvold ble forfatter.

Vi forstår hvor lang og kronglete veien fra ME-pasient til skjønnlitterær forfatter kan være. I denne romanen framstilles Nansenskolen og skolens lærere som viktige fødselshjelpere for Skomsvolds debutroman, som kom i 2009 og som hun fikk Tarjei Vesaas debutantpris for. Boka ble attpå til en internasjonal suksess, solgt til mer enn 20 land.At det litterære miljøet på Lillehammer bidrar til å lokke fram et slikt forfatterskap, flere andre kunne vært nevnt, er utrolig flott og er en viktig inspirasjon til å jobbe videre med og løfte Lillehammer som litteraturby!

Åpner dører

Status som UNESCOs litteraturby vil kunne åpne dører til nye, internasjonale nettverk og til å bli en partner i kulturprosjekter som kan søke internasjonal finansiering.

Dette øker muligheten for at Lillehammer blir vertsby for internasjonale arrangementer og markerer seg ytterligere som kulturby.