Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
Lillehammer kommune sliter med å ta hånd om sine egne. Kommunen må betale for 1.600 liggedøgn for utskrivningsklare pasienter som Sykehuset Innlandet ikke har noe sted å sende. Det betyr ifølge kommunalsjef Bernt Tennstrand at kommunen bruker 7,5 millioner kroner mer på dette enn budsjettert. Dette er meningsløse millioner.
Samhandlingsreformen skulle sørge for at et komplisert velferdssystem ga rett behandling på rett sted, til rett tid. Lagt fram i form av ei stortingsmelding i 2009, og iverksatt i 2012. En større del av helsetjenestene skulle ytes i kommunene, forutsatt at kvaliteten var like god eller bedre. Praktisk talt alle kommuner har slitt å gjennomføre sin del av reformen. Noen kommuner har slitt mer enn andre, og Lillehammer kommune er definitivt på etterskudd.
Dette er ikke en diskusjon om hvor vidt sykehuset skriver ut pasienter tidligere enn de skal, eller om døgnprisen sykehusene tar er for høy.
Vi ser at noe skjer. Vi ser beskjeden om at Lillehammer kommune nå gjør mange ting, at det tas i bruk dobbeltrom, at flere sendes hjem fra helsehuset for å frigjøre plass for andre, og at det diskuteres samarbeid med Skogli. Vi forstår at kommunen nå er i en situasjon der det må tenkes både på akutte/midlertidige løsninger, og på en permanent økning av kapasiteten både i institusjonsomsorgen og i hjemmetjenesten.
Rekordmange utskrivingsklare pasienter
Samtidig er det grunn til å minne om at dette handler om lokalpolitikk på et av politikkens mest forutsigbare områder. Vi har visst at vi blir flere eldre, vi har visst at andelen yrkesaktive går ned, vi har visst at eldrebølgen kommer med oppgaver så krevende i både kompleksitet og omfang at de overgår det meste av hva kommunene har måttet stri med. Lillehammer er ikke i nærheten av å være godt nok rustet i dagens situasjon, og vi vet altså at oppgavene bare blir større og mer krevende.
