Av og til har jeg lyst til å be om at verden stoppes så jeg kan hoppe av. Det som skjer der ute nå er bare trist, men også veldig skremmende. USA brenner. Fargede mennesker har fortsatt ikke samme muligheter og rettigheter som oss som er hvite i huden. De stoppes og trakasseres, de dør av vold fra hvite politimenn som ikke straffes. De får dårligere betalt hvis de i det hele tatt får jobb, de har ikke råd til helseforsikring. Og USA har en president som tar militære styrker i bruk for å "roe ned og ordne opp" . Tror han virkelig på det? Heller enn å snakke med sitt folk og være en samlende figur? Det er det siste som trengs nå, hverken nasjonalgarden eller militære styrker.

I Moria-leiren og andre leire på greske øyer sitter små barn, ofte alene, og her hjemme kan regjeringen ikke ta dem imot fordi "de andre" må gjøre det først! Hva er det, da? Gjør noe nå, det haster! Vi kan ta dem imot, vi har plass og ressurser. Jo, jeg har hørt om korona og alt det har ført med seg. Men det går an å ha to tanker i hodet samtidig. For dette handler også om menneskerettigheter som brytes.

Så kjære "verden", kan du stoppe så jeg får hoppet av? Eller skal vi faktisk innse at vi er på ville veier og gjøre et forsøk på å snu retningen?

Inger Lise Gabrielsen, Lillehammer