Etter over et år preget av covid-19 er vi slitne og lei av pandemien. Påsken er en religiøs høytid basert på en lidelseshistorie med en forløsende oppstandelse som sluttpunkt. I lys av pandemien kan det være nærliggende å sammenligne pandemien med lidelseshistorien og gjenåpningen som oppstandelsen. Når kan vi forvente å komme fri fra pandemien og få tilbake til våre normale liv?

Mange har skrevet om lyset i enden av tunnelen og regjeringen har orientert om sin plan for gjenåpning. På grunn av usikkerheten frister det å stille spørsmål om vi faktisk kan se tunnelåpningen. Uansett tenker jeg at lyset i tunnelen er på, og vi ser godt situasjonen vi er i.

Med lyset i tunnelen så tenker jeg på åpenheten i samfunnet om covid-19 helt siden før pandemiens start. Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og regjeringen har spilt med åpne kort til enhver tid. All usikkerhet har vært kommunisert. Faglige råd og innspill har vært tilgjengelig i forbindelse med endringer og nye tiltak. Mange stemmer i debatten har kommet til, og vi har et kunnskapsbasert og tolerant ordskifte i en nasjonal krisesituasjon som har vart over et år.

Åpenhet om smitte er viktig for at befolkningen skal ha forståelse av lokal smittesituasjon. Dette utfordrer også personvernet. Slik åpenhet krever respektfull omtale av personer med bekreftet smitte. Kritiske kommentarer over kaffekoppen eller i sosiale medier bidrar til stigmatisering og smittefrykt. Ingen som blir smittet har gjort noe galt. Tvert imot har de pliktoppfyllende testet seg som vi innstendig oppfordrer til. At vi finner de smittede stopper videre smittespredning. Det er vi alle opptatt av.

Det er krevende å leve i en pandemi. Koronaviruset er et luftveisvirus som smitter ved kontakt mellom mennesker. Det er derfor større utfordringer med å kontrollere smitten i områder med høy befolkningstetthet som i Oslo og omegn.

I 2020 så vi så alle hvor raskt covid-19 kan spres i samfunnet. Med de nye virusvariantene så skjer dette enda raskere enn før, noe som krever raskere og mer omfattende tiltak for å slå ned utbrudd. Verktøyene for å håndtere utbrudd er nå endret så vi raskere fanger opp og avgrenser smitte ved utbrudd. Utviklingen i smittesituasjonen og R-tallet har nå snudd, som betyr at tiltakene våre fortsatt virker.

Etterlevelse av tiltak svekkes gjerne over tid og hvis tiltakene ikke oppleves som meningsfulle. Som kommuneoverlege i en by med lite smitte mesteparten av tiden er jeg opptatt av høy etterlevelse av tiltak i perioder med smitte. Lokale tiltak tilpasset den lokale smittesituasjonen er fortsatt en bærebjelke i den nasjonale strategien. Som kommuneoverlege følger jeg smittesituasjonen i kommunen svært tett. Ved endringer i smittesituasjonen har jeg tett dialog med Folkehelseinstituttets utbruddsgruppe og vurderer nødvendige tiltak fortløpende.

Hva er det som gjør at vi lykkes godt med pandemihåndteringen i Norge? Norge er preget av verdier som likhet, rettferdighet og solidaritet. Et sterkt demokrati og en velutviklet velferdsstat med åpenhet og tillit har skapt et samfunn med samarbeid mellom folk og myndigheter

Andre viktige forhold er robuste kommuner med høy kompetanse, godt utviklet sentrale institusjoner (Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet), og regjeringen med en kunnskapsbasert tilnærming til situasjonen. Kunnskapen har vi fått underveis gjennom praktisk erfaring og utstrakt forskning nasjonalt og internasjonalt. Folkehelseinstituttet legger all tilgjengelig kunnskap til grunn når de gir sine faglige anbefalinger til Helsedirektoratet og regjeringen.

Covid-19 er en alvorlig trussel mot folkehelsen, og bringer sårbarhet og lidelse tettere på enn vi er vant til. Som mennesker er vi sårbare for naturens lunefulle påfunn. Livet gjør det nødvendig å forholde seg til sykdom, lidelse og død. Vi må tåle å leve med usikkerhet og sårbarhet. Så skal vi gjøre det vi kan for å håndtere situasjonen på best mulig vis til enhver tid.

Gjenåpningen av samfunnet vil fortsatt være avhengig av smittesituasjon og sykdomsbyrde, kapasiteten i helsetjenesten, og vaksinasjon. Det er mange usikre faktorer fortsatt, men vi må beholde håpet og være optimistiske sammen. Tro, håp og kjærlighet er viktige begreper fra vår kristne humanistiske kulturarv. For at vi skal lykkes med gjenåpningen må dette vise seg i at vi alle fortsatt er nøye med de viktige tingene: Begrens antall sosiale kontakter, hold deg hjemme ved sykdom, hold avstand, og vask hendene.

Morten Bergkåsa, kommuneoverlege i Lillehammer