Den norske insentivordningen film fungerer ikke. En årlig søknadsfrist og et tak på hvor mye penger som er i potten, gjør at Norge og Innlandet ikke når opp i konkurransen om norske og internasjonale filminnspillinger.

En ny rapport fra Roland Consulting og Thema Consulting group viser at filmproduksjon ikke bare er viktig i et kulturpolitisk perspektiv, men det er også viktig næringspolitikk. Gitt en refusjonsandel på 25 prosent, det er andelen som gjelder i Norge, utløser insentivordningen fire ganger så mye i kjøp av varer og tjenester. Det gir videre inntekter til det offentlige gjennom skatter og avgifter.

En velfungerende insentivordning, som er en forutsetning for at produsentene velger å legge innspillingen til Norge og Innlandet, er viktig fordi filminnspilling er god butikk! Den norske insentivordningen ble innført i 2016 og har siden da vært utsatt for mye kritikk. Målet med ordningen er at den skal bidra til å øke antallet store film- og serieinnspillinger i Norge, noe en samlet filmbransje mener den ikke gjør. De mener ordningen er uforutsigbar for produsentene, fordi insentivordningen kun har én årlig søknadsfrist og den har et tak på hvor mye penger som ligger i potten hvert år.

Kritikere påpeker at produsentene ikke har tid til å vente på søknadsfristen. De er heller ikke villige til å ta risikoen ved å ikke komme innunder ordningen. Dette fører til at selskapene velger seg andre innspillingsland, der ordningen gir automatisk refusjon, slik som for eksempel Island, Irland og New Zealand. Norske produksjoner har sjelden høye nok budsjetter til å nå opp i ordningen da den favoriserer dyre, utenlandske produksjoner. Disse må derfor ofte flagge ut av landet der innspillingen blir lagt til lavkostland i Øst-Europa. De landene som har en insentivordning som fungerer har nå en blomstrende filmindustri som skaper høye inntekter og flere arbeidsplasser. På Island har de derfor justert opp satsene på refusjon til 35 prosent, for produsenter som legger hele innspillingen sin til landet.

Skal Norge og Innlandet bli valgt som innspillingsland i hard konkurranse med resten av verden, bør ordningen gjøres automatisk og regelstyrt også her. Arbeiderpartiet sentralt jobber nå for å endre innretningen på ordningen, og kulturminister Anette Trettebergstuen gikk lørdag 1. oktober ut i VG og lanserte at vi framskynder arbeidet.

Arbeiderpartiet ønsker å fjerne søknadsfristen og gjøre ordningen automatisk slik at produksjonsselskapene kan søke 25 prosent refusjon hele året. I tillegg foreslår vi å flytte insentivordningen fra Kulturdepartementet til Næringsdepartementet, siden næringslivet i størst grad får inntektene av en filmproduksjon. Vi vil også se på om det vil gi høyere måloppnåelse hvis vi justerer vilkårene for ordningen, for eksempel ved å vektlegge grønn produksjon, som kan gi konkurransefortrinn sammenlignet med andre land.

Her i Innlandet ønsker vi de varslede endringene i insentivordningen velkommen. Det vil kunne gi arbeidsplasser, norgesreklame og inntekter, og i Innlandet rigger vi oss for å ta del i dette. Derfor har fylkestinget vedtatt å gjøre stillingen som filmkommisjonær permanent, og vi er glade for at vi nå har en dyktig medarbeider på plass for å jobbe med dette.

Innlandet som lokasjon for filminnspilling har alle forutsetninger for å nå opp i konkurransen. Regionen har fantastisk natur, en rik kulturarv, levende byer og ikke minst en godt etablert og dyktig filmbransje. Her ligger det eventyrlige muligheter!

Even Aleksander Hagen, fylkesordfører