Aktuelt
Ordfører Ingunn Trosholmen (Ap) i Lillehammer er en tydelig og sterk tilhenger av å praktisere dialog og inkludering i sitt politiske virke. Desto større oppsikt vekker det når hun får sterk kritikk fra Lillehammer eldreråd for å praktisere alt annet enn inkludering og dialog i sine prioriteringer.
Miljøpartiet de grønne (MDG) brøt nylig med sine samarbeidspartier i Lillehammer kommunes sårbare flertallskonstellasjon.
MDG ønsket å gi eldrerådet, ungdomsrådet og rådet for personer med nedsatt funksjonsevne møte- og talerett i folkevalgte organer ved behandling av rådenes årsmeldinger, samt i andre saker som er relevante for rådene.
En samlet opposisjon støttet MDGs forslag. Dermed havnet Trosholmens eget parti og partnerne SV, KrF og Venstre i et mindretall.
Et flertall er et flertall. Men det er forståelig at Lillehammer Eldreråds leder, Tor-Even Heltorp, er opptatt av at det er bekymringsfullt når et flertall etableres mot de partier som i det daglige leder kommunens arbeid.
Samtidig; alvoret og engasjementet til eldrerådet kommer kraftfullt til uttrykk når Heltorp i GD oppsummerer situasjonen slik: «Det er å håpe at det store mindretallet i denne saken blir redusert gjennom erfaring og holdningsendring, eller ved valg.»
Utsagnet er alvorlig for Ingunn Trosholmen og hennes parti. Heltorp er ikke bare en form for eldregeneral i Lillehammer. Han er også en tidligere leder i Lillehammer Arbeiderparti.
Det er avgjort ikke dagligdags kost å være vitne til uttrykte ønsker om maktendringer i en kommune fra en som selv har profilert det styrende parti.
Enda større tyngde i kritikken fra Heltorp blir det når han utvider bekymringen på vegne av eldre mennesker, for en utvikling i samfunnet som resulterer i det han omtaler som utenforskap blant eldre.
Den digitale valgordningen i folkeavstemningen om deling av Innlandet fylkeskommune trekker han fram som et nylig eksempel: «Da mistet i realiteten mange eldre sin demokratiske rettighet til å avgi stemme ved valg», uttaler Heltorp.
Bekymret for demokratiet: – Utviklingen viser økende utenforskap
Onsdag 11. mai vedtok Arbeiderpartiets stortingsgruppe å senke stemmerettsalderen til 16 år ved kommunestyre- og fylkestingsvalg.
Vedtaket er blitt møtt med stor begeistring. AUF beskriver vedtaket som en betydelig seier for ungdomspartiets engasjement.
AUF-leder Astrid Hoem og stortingsrepresentant Lubna Jaffery, Aps nestleder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, har skrevet flere innlegg i etterkant av 11. mai. Blant annet med slike utsagn:
– Demokratiet handler om at de som tilhører samfunnet, skal ha mulighet til å påvirke det.
– Demokrati handler om representativitet.
– Det er viktig å utvide de demokratiske rettighetene til unge for å styrke demokratiet for oss alle.
– Ap har alltid vært et parti som har støttet utvidelse og styrking av demokratiet.
Knapt noen vil være uenig i at dette er gode innspill for å begrunne vedtaket om å slippe 16-åringer til stemmeurnene.
Men hva om samme argumenter også brukes for å sikre reell innflytelse og medvirkning fra velgere som av ulike årsaker opplever «utenforskap blant eldre»?
Før stortingsvalget i 2017 lanserte Ap en storstilt plan for partiets fornyede eldreomsorg. De eldre ble lovet å bli «sjef i eget liv». Daværende nestleder Hadia Tajik var på Lillehammer helsehus for å promotere satsingen.
«Sjef i eget liv» forsvant som Aps slagord. Tajik antydet at tilsynsorgan hos «Fylkesmannen» kunne være egnet til å kvalitetssikre sjefsatsingen. Siden er det sagt lite om slikt.
Hvem skal i dag kvalitetssikre eldres demokratiske rettigheter?
Folkeavstemningen om Innlandets framtid gjorde mange eldre fremmed for egne demokratiske rettigheter. Rettigheter Ap nå med rette vil fremme for yngre velgere.
Rikspolitikk og lokalpolitikk bør høre sammen. Dialog og inkludering må synliggjøres i praktisk politikk. Ikke minst i en fredsfokusert kommune som Lillehammer bør liv og lære henge sammen.