Nord-gudbrandsdøler er mer opptatt av mannskap og ressurser enn av muligheten til å kunne gjenåpne et politikontor på ett av stedene som mistet lensmannskontoret. Regionstyret, som uttaler seg på vegne av alle kommunene i regionen, vil som folk flest gjerne ha i både pose og sekk. Samtidig er politikerne i regionen realitetsorienterte, og de har evne til å prioritere.

Når regjeringspartiene i sin plattform skriver at Regjeringen vil opprette polititjenestesteder der det er lokalt ønske om det, og der geografiske faktorer eller kriminalitetsbilde tilsier at det bør opprettes, etterlates det et inntrykk av at med en rødgrønn regjering er det meste mulig. Slik er det selvsagt ikke.

Det tre måneder siden justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) inviterte kommunene til å komme med innspill om prioriteringer i politiet. Mehl har ingen mulighet til å innfri lange ønskelister, og det er viktig nå å dempe noen av de forventningene skapt både i valgkampen og i dagene etter valget. Når Mehl spør hvor skoen trykker, er det utrolig viktig å vise at man ser ressursbruken i et større bilde. Skal det brukes mer penger på lokaler og kontorplasser, blir det mindre penger igjen til mannskaper og materiell.

Den politiske debatten om politiet, er en knallhard kamp om ressurser. Høringsuttalelsen fra regionstyret i norddalen viser at dette forstår norddølene bedre enn de fleste. Det viktigste nå handler om penger til flere stillinger, om å opprettholde et godt fagmiljø, muligheter for å drive forebyggende arbeid og sikre god og forsvarlig beredskap i hele Nord-Gudbrandsdalen.

Les også

Når kniven trekkes, haster det like mye på Dovre som i Groruddalen

Politiets tilstedeværelse er ikke et spørsmål om kontortid og tilgjengelige lokaler, men om effektiv varsling, synlige mannskaper og biler. Dette er norddølenes fokus. Nå venter vi på at regjeringen iverksetter ...

Les også

Systemlojale politiledere har et troverdighetsproblem