I lederartikkel publisert 4. november konstateres det at ekstra høy kraftpris gir ekstra store inntekter til staten, fylkeskommuner og kommuner, som eier kraftverk. Da er det aktuelt å ta fram igjen prosjekter som er vurderte som ulønnsomme, som Kåja kraftverk i Lågen og på Vinstra.

Rekordhøy kraftpris denne høsten er ikke «normal»; men utslag av knapphet på kraft i de store industrilandene Tyskland og Storbritannia, der det er satset mye på ujevn og upålitelig produksjon av vindkraft. Med grove kraftkabler til de landene blir det høy kraftpris her så lenge det er knapphet på kraft der; men noe av hensikten med disse kablene er at de også skal brukes til import, når det er sterk vind så det blir mye og billig vindkraft.

Kraftmarkedet kan fungere på to måter: Den «gamle» måten er at kraft med stor leverings-sikkerhet kalles «fastkraft», og omsettes med relativt høy pris, mens kraft uten noen sikkerhet kalles «tilfeldig kraft», og omsettes med lav pris. Den «nye» måten er at skillet mellom «fastkraft» og «tilfeldig kraft» er fjernet, og er erstattet med en børsordning. Da bestemmes prisen på all kraft (som produseres samtidig) av forholdet mellom tilbud og etterspørsel, så det i tidsrom med overproduksjon – som i fjor – blir nesten gratis kraft, mens det i tidsrom med knapphet på kraft blir prisrekorder.

Undertegnede har sterk mistanke om at det med børsordningen blir overprising av væravhengig og usikker sol- og vindkraft, og underprising av regulerbar og leverings-sikker vannkraft samt gasskraft: Gasskraftverket som for noen år siden ble bygd på Kårstø ved Haugesund ble ulønnsomt med slik prising av kraften, og ble demontert etter prøvedrift. Det ville vært «kjekt å ha», med de kraftprisene som har vært denne høsten!

Et Kåja kraftverk vil bruke vannføringen i Lågen oppstrøms utløpet fra Nedre Vinstra kraftverk til kraftproduksjon, så det blir noe mindre andel vinterkraft der enn i kraftverkene ved Harpefossen og ved Hunderfossen. Med overprising av «tilfeldig kraft» sommerstid kan det likevel bli lønnsomt!

Norge har nå sterke kabelforbindelser til de andre landene ved Nordsjøen. Det «mangler» pumpekraftverk som trengs for å kunne lagre vindkraft fra andre land, som vann med stillingsenergi i eksisterende høytliggende magasiner her. Det er antydet et antall pumpekraftverk i ti år gammel rapport med tittelen «Økt balansekraftkapasitet i norske vannkraftverk».

Det er ikke lønnsomt å bygge pumpekraftverk for lagring av elektrisk energi, så lenge kraftmarkedet mangler skille og prisdifferanse mellom kraft med og uten leverings-sikkerhet! Det blir tid for mer vannkraft, når det blir riktig prising av leverings-sikker elkraft!

Jo Heringstad, Ås

Tida er inne for mer vannkraft