Gå til sidens hovedinnhold

Merkelig sommervær?

Artikkelen er over 1 år gammel

Aktuelt Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Noen klager over at sommerværet er uvanlig. Hvordan har det egentlig vært? Mai var kjølig. Juni ble varm. Juli har gitt lavere temperatur og perioder med regn. Med andre ord, skiftende værforhold. Akkurat slik jeg husker det fra guttedagene på 1950- og 60-tallet.

På våre bredder skifter været over kortere eller lengre perioder. Fordi vi ligger på breddegrader som domineres av vestavindsbeltet. Her passerer lågtrykk og høytrykk i hurtig takt fra vest mot øst. Noen ganger stagnerer høytrykkene og gir varme om sommeren eller kulde om vinteren. Lågtrykkene er i gjennomsnitt mer bevegelige. De går raskere om vinteren enn om sommeren.

Været i 2020 ga en snørik vinter over store deler av landet og sein snøsmelting, som skyldes kjølig vær i april og mai. Sommeren 2018 stagnerte høytrykk over Norden. Dette ga varmt og tørt vær i nær 3 måneder. Over Sverige herjet skogbrann. I ettertid har vi lært: Omfanget av branner skyldtes for dårlig beredskap. Etter tørkesommeren, som rammet norsk landbruk ganske hardt, kunne ekspertene fortelle at dette ville bli normen for norsk sommervær. Noe det ikke ble.

Juli har så langt hatt temperatur på 15–20 grader mange steder. En svært behagelig temperatur. Ser vi på kloden under ett finner vi en gjennomsnittstemperatur på om lag 15 grader. Dette er med andre ord den temperaturen som mennesket er best tilpassa. Derfor virker en slik temperatur så fint for mange.

Den norske topografien er komplisert. Ikke bare er Norge langt, men også kupert. Det er mange fjell- og fjellkjeder. Fjorder og dalfører skjærer innover i landet, det finnes elver, vann og innsjøer. Kysten svinger og bukter seg. Dette gjør også vær skiftende og det kan skapes skarpe værskille.

Dette kan skape hodebry når været skal varsles. Men værmodellene er i dag gode. De behandles i datamaskiner som går døgnet rundt og ferske prognoser spyttes ut. Værmodellene er i dag nøyaktige nok til å varsle været om lag 10 døgn fremover. Ikke alt kan varsles. Hvor en kraftig regn- og haglbyge, kanskje med torden vil treffe, er ikke mulig å bestemme presist. Bare generell bygefare kan forutsies.

Over Innlandet er ettermiddagsbyger hyppigst i juli og august og gir viktige bidrag til årsnedbøren. Værvarslene er så gode at mange katastrofer med tap av liv kan unngås. I Norge er det svært få som mister livet i uvær eller flom. Noen dør i snøskred hvert år. Ofte er de dødelige skred sjølutløste. I andre himmelstrøk er det annerledes. Værfenomena kan være voldsommere. Mange områder er utsatt for blant annet tropiske orkaner, tornadoer, oversvømmelser og tilhørende jordskred. Men også i slike hendelser er antall omkomne gått ned. Kulde- og varmebølger er farlige værfenomen. Nøyere gransking viser at flere dør i kulde- enn i varmebølger. Dette skyldes nok at mange mennesker er uten husvære.

Værmessig er Norge mangfoldig. Landet spenner over mangebreddegrader. Det er langt fra Lindesnes til Nordkapp. Sjelden har hele landet samme været. Ser vi bort ifra kyst- og fjellstrøk, er folk i nord vant med hardere lut enn de som lever i sør. I Nord-Norge reiste mange ut på fiskefeltene og kom aldri hjem. Dette har endret seg. Båtene er bedre og værmeldingen sikrere. Færre omkommer på havet.

Er uværene sterkere i dag? Eller hyppigere? Ingenting tyder på det. Et problem er større utnyttelse av kyst- og havnære strøk. Slike steder er ettertraktet, men dessverre også værutsatte. Dette krever mange ekstra liv.
Været skifter, og det vil det fortsette med.

Steinar Åge Brenden, forfatter og pensjonert meteorologisk konsulent, Lalm