Millionene som mangler

Finansminister Siv Jensen (Frp) gjør det vanskeligere for ordfører Hans O. Høistad (Ap) og andre lokalpolitikere, blant annet ved å kutte i eiendomsskatten. (Foto: Scanpix/Torbjørn Olsen)

Finansminister Siv Jensen (Frp) gjør det vanskeligere for ordfører Hans O. Høistad (Ap) og andre lokalpolitikere, blant annet ved å kutte i eiendomsskatten. (Foto: Scanpix/Torbjørn Olsen)

DEL

gd mener
Det går godt
i norsk økonomi. Regjeringen holder igjen litt på bruken av oljepenger. Det er fornuftig. Når vi peker på viktige samfunnsområder som skulle hatt høyere bevilgninger, sier vi samtidig at svaret ikke er å pøse mer oljepenger inn i økonomien. Det er mulig å flytte på penger, og det er mulig å øke inntektene gjennom skatteendringer. Regjeringen gjør det motsatte. Slik reduserer den sitt eget handlingsrom. Slik gjør den det også vanskeligere for velferdsprodusentene i kommuner og fylkeskommuner.

– Regjeringen lytter mer til rike hytteeiere som klager på eiendomsskatten enn til politikere som må få endene til møtes i Kommune-Norge, sier avtroppende ordfører i Gausdal, Hans Oddvar Høistad.

Gausdølene kjenner på dramatikken som ligger i å måtte kutte bruttobudsjettet med fire prosent. Det er ikke mulig å kutte i utgiftene uten at det også kuttes noen gjøremål. Kommunen kan sikkert spare penger på å ignorere noen statlige krav, men det er åpenbart at flere kommuner presses til å kutte i velferden. Det er hva debatten de neste ukene bør handle om.

For Regjeringen fortsetter å presse både kommuner og statlige virksomheter. Kommunene må belage seg på mindre inntekt fra eiendomsskatten, og Regjeringen i lite villig til å kompensere for økte utgifter til barnevern og helse og omsorg. For noen kommuner er endringene små, for andre dramatiske. For kommuner som allerede sliter med å drive i balanse, oppleves dette som katastrofalt. Nye kommunestyrerepresentanter får en tøff start på fire år som folkevalgt.

Det satses for lite på tiltak for å redusere utslippene av klimagasser. Det satses også for lite på tiltak for sette lokalsamfunn i stand til å håndtere konsekvenser av klimaendringene.

– Vi opplever stadig å springe etter kriser. Ved å forebygge, kan vi kanskje hindre skader ved kriser, og vi mener det vil være samfunnsøkonomisk riktig å være på et høyere nivå enn i dag, sa avdelingsdirektør Anne Britt Leifseth ved NVEs skred- og vassdragsavdeling til Teknisk Ukeblad for to år siden.

NVE skal fortsatt «springe etter kriser». Statens vegvesen får også for lite til sikringstiltak, og kommunene har ikke ressursene de trenger for å klare sin del av disse oppgavene.

Justisministeren kan glede seg over at i året som kommer, vil Regjeringen nå målet om to politiansatte per 1 000 innbygge. Ute i distriktene vet vi at politidekningen blir omtrent som den har vært i år. Der hvor avstander er store, vil politidekningen også være lav. La gjerne dette være et eksempel på manglende omsorg for distriktene.



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags