Politikere forteller om hvor flott parken på Vinstra blir og hvor begeistret de er for dette prosjektet. Dessverre klarer jeg ikke å slutte meg til begeistringen med den erfaringen jeg har når det gjelder prioritering i Nord-Fron.

Som pårørende innen demens gjennom flere år, sa jeg ja til å bli med i styret til Midt-Gudbrandsdal demensforening i 2022. Her er det et stadig økende antall deltakere på pårørende-skolen, noe som viser behovet for dette tiltaket og utviklingen innen demens.

I et referat jeg har fra et møte 16.03.22 med deltakere fra Nord-Fron kommune og Nasjonalforeningen, står det at Nord-Fron har ønske om at kommunen skal bli et demensvennlig samfunn. Dessverre har jeg ikke hørt at det har skjedd noe innen dette området etterpå. Det står heller ikke nevnt i Nasjonalforeningen sin årsmelding at det har blitt noe resultat ut av dette.

På samme møte ble det også avtalt samarbeid mellom Nord-Fron kommune og Midt-Gudbrandsdal demensforening om å få til et møte for befolkningen på «Hva er viktig for deg – dagen» 09.07.22. Jon Trygve Aavik ble invitert til å komme og fortelle/vise film om sin bror som ble tidlig dement. Da utgiftene til dette på rundt 10 000 kr skulle betales, ble det stilt spørsmål fra kommunens representant om demensforeninga (med sine vel 20 medlemmer) kunne betale dette, for det var så lite penger i kommunen! Kommunen holdt forfriskninger. Kommunen syntes det ble for dyrt å avertere møtet i avisa, det ble bare lagt ut på Facebook. Jeg prata ved flere etterpå som ikke hadde visst om møtet for de var ikke på Facebook.

2–3 dager etterpå leste jeg i avisa om en bevilgning på 2,5 mill. til busspaviljong. Da ble jeg mildt sagt forbanna, og dette henger fortsatt i. Det kan se ut til at millionene bevilges uten særlig motstand når det bare er store nok prosjekt som er godt synlige

Jeg undres ofte på om politikerne ikke tenker særlig over at de sjøl forhåpentlig en dag vil tilhøre den eldre garde og kanskje vil trenge hjelp. En del rom står nå tomme på Sundheim, og etter hva jeg har forstått kan disse gjøres fullt brukbare for pasienter ved noe påkosting. Da trengs det selvfølgelig mer personale.

Jeg sendte oppfordring til både administrasjon og formannskap i høst om at de nå måtte få med finansiering av et demensteam/demenskoordinator på neste års budsjett for kommunen. Dette har stått på demensplanen i mange år. Etter all oppmerksomheten om demens i vinter trodde jeg at kanskje ville det være enklere å få dette gjennom nå. Det var ingen respons på brevene mine ti kommunen, og da budsjettforslaget kom fant jeg ikke noe om det der. Jeg fikk senere høre at det var avsatt en 20 % stilling til demenskoordinator, men da med lønn fra Sundheims budsjett. Dette var i alle fall en forbedring.

Så da spørs det da om kommunen vil utvide denne stillingen. Det er lov å håpe på bedre vilkår innen helse og omsorg, og det gjør jeg fortsatt.

Anne Helga Opsahl, Kvam