Stortinget har satt en standard for hvor stort et kommunestyre må være. I Lillehammer må det ifølge Kommuneloven minst være 27 medlemmer i kommunestyret. I det kommunestyret som sitter til etter valget 2023, er de 47. Anders Brabrand (Ap) vil at de skal være færre i neste periode.

Det er gode grunner til at det er som det er. Et stort kommunestyre bør bety større bredde i representasjonen. Et høyt antall kommunestyrerepresentanter reduserer risikoen for at grupper og enkeltpersoner føler at de ikke er representert, enten ved at ei grend, ei yrkesgruppe eller andre mener de ikke har noen til å ivareta sine synspunkter og interesser.

Vi er likevel enig med Brabrand i at det er nødvendig å diskutere kommunestyrets størrelse, og et mindre kommunestyre er ikke det samme som et dårligere domokrati. Diskusjonen bør ikke først og fremst handle om å redusere kommunens kostnader til folkestyret, men om hvordan kommunen får et best mulig folkestyre igjen for pengene. Vi registrerer at Brabrand er opptatt av gode prosesser med bred involvering, åpne høringer og gjennomsiktige beslutninger. I forlengelsen av det, er det også behov for å se på hvordan det kan legges bedre til rette for politisk opposisjonsvirksomhet. Det er viktig for den politiske dynamikken, uavhengig av hvem som sitter med makta.

En debatt om kommunestyrets størrelse bør ha større fokus på rekruttering og deltakelse enn på økonomiske rammer. Vi mener det er grunn til å se på hvordan både godtgjørelser, frikjøpsordninger, arbeidsbelastning og andre forhold påvirker rekrutteringen til politikken. Vi savner en tydelig ambisjon om hvordan lokaldemokratiet kan gjøres både sterkere og mer representativt. Kommuner flest mangler både en demokratisk ambisjon og en strategi for god innbyggerkontakt gjennom en valgperiode. Dette blir enda viktigere dersom antall folkevalgte skal reduseres.