Hvis du vil ha andre resultater må du gjøre ting annerledes. Det gjelder også i jordbrukspolitikken.

Vekslende regjeringer har alle ført en jordbrukspolitikk med like resultater. Kravet om effektivisering og produktivitetsvekst har ført til færre gårdsbruk, større besetninger, økt kraftfôrbruk, større jordbruksmaskiner, mer jordpakking, økt gjeld, mindre fagmiljø, større avhengighet av importert arbeidskraft og en produksjon mer løsrevet fra gårdens egne ressurser. På 20 år har vi mistet 30.000 gårdsbruk her i landet.

De Grønne peker ut en annen kurs. Vi ønsker en offensiv satsing der målet er økt selvforsyning, større bærekraft og et jordbruk som i mindre grad er avhengig av importerte innsatsmidler. Økt selvforsyning på egne ressurser vil kreve flere, -ikke færre bruk i drift. Det er De Grønne villige til å betale for.

Norges viktigste yrkesgruppe opererer i Norges mest konkurranseutsatte bransje. Bønder har vist enorm omstillingsevne, men også de har en grense. Hvis storsamfunnet ønsker økt selvforsyning, levende distrikter og mer matproduksjon på egne ressurser, er det naturlig at storsamfunnet er med og finansierer det. Derfor har MDG årlig foreslått de rauseste jordbruksoppgjørene.

Nå nærmer det seg jordbruksforhandlinger igjen, og Innlandet fylkesting skal sende sine innspill. MDGs mål er da et mindre intensivt jordbruk der vi tar tak i de økonomiske strukturene som favoriserer stordrift. Vi har derfor spilt inn 11 nye punkter:

1. Innretningen på jordbruksoppgjøret bør underbygge målet om økt selvforsyningsgrad og mål om reduserte klimagassutslipp. Det bør prioriteres økt støtte til utmarksbeite og til produkter med høy andel import, som økologiske produkter, matkorn, frukt, bær og grønt der forholdene er egnet.

2. Tilskuddsordninger må støtte opp under en bruksstruktur som er i samsvar med ressursgrunnlaget. Rimelig tilgang på lokale fôrressurser bør være en betingelse for å motta støtte til store nyinvesteringer i driftsinfrastruktur.

3. Målprisen på korn må økes, uten økning i prisnedskrivning for kraftfôr, for å stimulere til mer bærekraftig dyrehold med mindre bruk av kraftfôr, og mer bruk av grovfôr og utmarksbeite.

4. Melkebørsen bør endres slik at omsetting av melkekvoter i større grad styres etter ressursgrunnlaget på det enkelte bruk.

5. Heve mjølkeprisen ved hjelp av styrka importvern .

6. Starte en gradvis og forutsigbar reduksjon av melkekvotetaket.

7. Støtte opp om smådriftsfordeler i fjell- fjord-, og kystlandbruket gjennom finmaska driftsvansketilskudd etter modell fra alpejordbruket .

8. Oppfordre til matmangfold, kvalitetsprodukt og verdiskaping av mjølk, mellom anna ved å støtte oppretting av mikromeieri og tilrettelegge for mindre samvirker .

9. Gi rask og styrka investeringsstøtte til bygging av lausdriftsfjøs for små og mellomstore mjølkeprodusenter .

10. Gi stølsdrifta et nasjonalt løft gjennom investeringsstøtte til driftsbygninger og infrastruktur og en aktiv tilskuddspolitikk.

11. Imøtekomme gjeldsutfordringer for bønder som har investert mye i produksjoner som er løsrevet ressursgrunnlaget. F.eks. gjennom å utrede bruksomstillinger og rettferdige kompensasjonsordninger for store fjøs.

Vi kommer også til å støtte forslag fra administrasjonen, AP og SP om fokus på psykisk helse i landbruket, bedrede avløserordninger, opprettelse av klimafond og midler til miljøtiltak. Spørsmålet er om de også vil støtte våre tiltak for et mindre intensivt landbruk?

Sindre Sørhus, Tynset, fylkestingsrepr. (MDG)