Minneord: Torbjørn Øverbø (108)

Torbjørn Øverbø ble landskjent da han i mars ble Norges eldste levende person. 108-årsdagen ble feiret med blant andre Ringsaker-ordfører Anita Ihle Steen til stede.

Torbjørn Øverbø ble landskjent da han i mars ble Norges eldste levende person. 108-årsdagen ble feiret med blant andre Ringsaker-ordfører Anita Ihle Steen til stede. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Kjære Torbjørn!

For 14 dager siden ble du dårlig og sengeliggende. Du ga tydelig uttrykk for at du var sliten av livet. Det virket som du gikk døden rolig i møte. Du hadde fått til mye og var fornøyd slik det hadde blitt. Du sovnet stille inn mandag 27. november.

Du var den nest eldste i en søskenflokk på 11 og født på Øverbø i Lom 22. august 1909. Der levde du til du var 9 år – i 1918 – mens første verdenskrigs ennå pågikk. Jeg oppfattet deg, Torbjørn, slik at disse 9 årene har satt uutslettelig preg på deg. Spesielt mintes du de gangene dere dro oppover Bøverdalen til setra deres øverst oppi Visdalen, og faren din fortalte om menneskene og gårdene dere passerte. Dette er lokalkunnskap du må ha sugd til deg om bygda og som du aldri glemte. Jeg tror du elsket Lom, Torbjørn!


 

Med ditt gode minne fra gamle dager – og da snakker vi om tiåret 1910–1920 ga du meg og oss alle innblikk i et liv som vi vanligvis ikke får fra førstehånds kilde. For oss som lever i 2017 fortoner livet seg den gang med all vannbæring til dyr og mennesker som du var med på, stearinlys og svake fjøslykter, kalde og trekkfulle hus, klær og skotøy som gikk i arv fra søsken til søsken – som strabasiøst og vanskelig. Men jeg hørte aldri at du klagde over vanskeligheter med disse tingene!


Da du var 9 år var du med på flyttesjauen fra Lom til Eiriksvea på Brøttum som foreldrene hadde kjøpt. Alle husdyra skulle drives de 6 milene ned til Otta og så lastes opp på jernbanevogner (- tog som du aldri hadde sett før!) for å transporteres til Brøttum – før ny drift opp til Eiriksvea–som den gang var nærmest vegløst.

Du har drevet som bonde i en tid med hestekraft og ved bruk av din egen kropp – ingen motoriserte hjelpemidler!

På Brøttum begynte du på Klokkerhagen skole og hadde en skolevei på nærmere 4 km–der 2,5 km var vegløs. Du fortalte at det ikke alltid var like lett for en liten lomværs gutt på 9 år å komme til Brøttum! Du sa de ikke forsto deg–eller ikke ville forstå deg – og mange av de dialektorda du brukte. Dermed ble du erta for det! Men heldigvis var du sta nok og klok nok til å holde på mye av dialekten din!


Du har hatt et langt arbeidsliv, Torbjørn, og stått på med gårdsarbeid både for egen del på Eiriksvea og i samarbeid med din bror, Sigurd, om driften på Grasbakken. Du har drevet som bonde i en tid med hestekraft og ved bruk av din egen kropp–ingen motoriserte hjelpemidler!


En arbeidets- og aktivitetens mann har du vel alltid vært, Torbjørn. Ja, helt til det siste var du i aktivitet og gikk dine runder i gangene på Ringsaker Bo- og Aktivitetssenter. Det ble nærmest en fast rutine at du tok dine 2 runder – både for trimmens skyld, men også for å treffe folk undervegs og kanskje slå av en prat.

Det blir en tom plass etter deg nå på Ringsaker Bo, Torbjørn! Da tenker jeg på «plassen din» i trappegangen i 3. et. Der satt du mye! Du ville være der det var litt «trafikk», sa du. Du likte det var «liv og røre» rundt deg. Det var da også mange som var glade for å se deg og som stoppet opp og slo av en prat der.

Du var så takknemlig, Torbjørn! Du takket alltid for besøk og for hilsener og for hvor godt du syns du hadde det på Ringsaker Bo. Maten var god og betjeningen var hyggelige og snille med deg, sa du.


Du likte jo også godt å følge med på nyheter fra inn- og utland. Med interesse hørte du meg fortelle eller lese opp nyheter for deg. Jeg ble like imponert hver gang over hvor godt du husket, hvordan du kommenterte og at du evnet å engasjere deg. Du var også opptatt av og stolt av onkelbarn og alle de yngste i familien enten de drev med gårdsarbeid, produksjonsarbeid, bilmekanikk, i elektrobransjen eller andre ting. Du hadde oversikten! Det er uvanlig sprekt av en 108-åring!

Du har drevet som bonde i en tid med hestekraft og ved bruk av din egen kropp – ingen motoriserte hjelpemidler!


Du var nøye med å understreke at det måtte ikke skrytes noe av det du hadde gjort, det du husket og det du sto for. Du mente det ikke kom noe godt ut av det! Dessuten sa du–du hadde jo ingen skolegang! Jeg må likevel få lov å si at du gjennom livets skole tilegnet deg mer visdom enn de fleste–og at du hadde mange kvaliteter som menneske og kunne være et eksempel for oss andre omkring deg. Du var en lavmælt mann, beskjeden og stillfarende på mange måter! Likevel hadde du meningers mot og kunne hevde dine meninger når det trengtes! Etter ditt ønske skulle livet – og avslutningen–foregå i stillferdighet og i beskjedenhet.


Likevel ble du landskjent da du i mars i år ble Norges eldste levende person–107 år! I 8 måneder var du Norges eldste og på den tiden feiret du din 108-årsdag med ordføreren i Ringsaker som din hedersgjest–og besøk av medier som ville ha noen ord med jubilanten! Det ble ordførerklem, bløtkake og langbord med ansatte og pasienter. På ettermiddagen kunne festen fortsette da den nærmeste familien stilte opp med kaker, kaffe og brus. Dessuten fikk du med deg enda en senior date med Petra Høgetveit (107) og Borghild Nordby (106) den 20. mai i år. Tre personer–til sammen 320 år–alle med adresse Ringsaker! Dette treffet satte du også veldig pris på.


Du Torbjørn, jeg var så glad hver gang vi smilte og lo litt sammen, og med ditt gode humør var ikke det vanskelig å få til sammen med deg! Eksempelvis når du fortalte om det grommeste du visste som barn. Det var å være på setra, sa du–og aller helst den vinteren du var med mormor dit opp. Du likte å løpe for å prøve og fange røyskatter som gjemte seg i steingjerdet rundt på tunet. Smilet satt løst da!


Vi har mange gode minner sammen med deg som vi vil ta med oss videre i livene våre. Nå er det vår tur til å takke deg for det, og jeg vil lyse fred over ditt minne.

Artikkeltags