Mjøsa, som del av Glommavassdraget

Jo Heringstad beskriver hvordan vann fra Mjøsa må holdes igjen for å hindre eller begrense flomskader lenger ned i Glomma-vassdraget.

Jo Heringstad beskriver hvordan vann fra Mjøsa må holdes igjen for å hindre eller begrense flomskader lenger ned i Glomma-vassdraget. Foto:

Av
DEL

leserinnlegg 

I innlegg 30. april nevner regionsjef Toril Hofshagen i NVE at Mjøsa ikke er tappet ned til laveste regulerte vannstand, som følge av trangt utløp (under Minnesund jernbane-bru?), lite fall sørover i Vorma, og relativt mye tilsig til Mjøsa så langt. Nå blir det ny jernbanebru lengre sør. Da kan vel gamlebrua rives, så «flaskehalsen» under den kan utvides?

Hofshagen nevner at Lågen vanligvis har vårflom fra sørlig og østlig del av nedbørfeltet, og deretter juniflom fra Otta- og Sjoavassdragene. Mjøsa fungerer indirekte som magasin også for Glomma, med at vannføringen ut fra det store bassenget reduseres, når det er stor flom i Glomma oppstrøms samløpet med Vorma. Dette for å unngå uønsket stigning av vannstanden i Øyeren, som kan true den lavtliggende byen Lillestrøm.

Tidlig i juni 1995 var undertegnede på privat befaring langs Glomma vestover fra Øyeren. Der er det smalt elveIøp mellom bratte dalsider, så vannstanden i Øyeren måtte da stige mye, før vannføringen ut fra det bassenget ble like stor som den inn til det. Dette var årsak til at det da måtte holdes tilbake ekstra mye vann i Mjøsa, så vannstanden der steg 2,7 meter over den høyeste regulerte, så det ble betydelige skader i/ved Mjøsbyene.

At vannstanden i Mjøsa kan stige 3-4 meter over den høyeste regulerte er nok mest problematisk for byen Hamar, der dette kompliserer og fordyrer dobbeltspor for jernbanen og eventuell flytting av jernbanestasjonen. Da har det vel mye for seg å senke flomvannstandene både i Øyeren og i Mjøsa, med å sprenge 2,5 km lang omløpstunnel med stort tverrsnitt, fra Øyeren og forbi den for smale delen av Glommas elveløp?

Slik tunnel kan også fungere som tappetunnel, og som det kan den brukes til å senke vannstanden i Øyeren ytterligere før vårflommene, så det blir plass til mer flomvann i det bassenget. Dette blir vel et slags inngrep i Nordre Øyeren naturreservat, og som det vil det vel møte sterk motstand fra naturvernere.

Flomverkene som er bygd i/ved Lillestrøm vil ikke tåle en ny flom som Storofsen i 1789: Stor regnværsflom etter at Mjøsa og diverse andre magasiner er oppfylte, kan bli katastrofe for den byen!

Glomma samt Mjøsa og Lågen er et stort vassdrag, som ikke kan forvaltes fornuftig innenfor gamle eller nye fylkesgrenser: Nettopp dette er vel årsak til at det – så langt – ikke har blitt god flomsikring av byen Lillestrøm.

NVE har en Region Øst som omfatter hele Glommavassdraget, og har nok også bedre kompetanse enn fylkesadministrasjonene, som synes å ha aversjon mot fysiske inngrep i vassdrag.

Jo Heringstad, Ås

Forberedelser til vårflom i Lågen og Mjøsa

Masseuttak i vassdrag er omstridt, og effekten som flomsikringstiltak varierer sterkt fra vassdrag til vassdrag

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags