Gå til sidens hovedinnhold

Moelv sjukehjem mot normalt

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


En normal oppfatning er at stigende folketall med økende andel demensrammede gir behov for flere plasser for slike beboere i sjukehjem. Ringsaker liker å være framoverlent, men alt er ikke dermed normalt. Det hersker en vakker enighet om at vekst må tilstrebes. Det anses som normalt i både privat og offentlig virksomhet. Fornuften i vekstfilosofien kan sikkert diskuteres, men det får bli en egen sak. Denne betraktning avgrenses til planene for nytt sjukehjem i Moelv. Ja, Moelv skal, endelig som det sies, få nytt sjukehjem. Bra med nybygg i Moelv, men skremmende med tanke på hvor mange sjukehjem som tilhører samme generasjon.

En vedvarende elendighetsbeskrivelse av eksisterende bygningsmasse og forurenset grunn i Jensstuvegen kunne ha relevans i en diskusjon om rehabilitering kontra nybygg, men er aldeles uhensiktsmessig som grunnlag for plassering av nytt sjukehjem.

Mot normalt, langt på veg unormalt, kommer at det nye sjukehjemmet skal møte et framskrevet økt behov med færre plasser enn det som finnes i dag. Jo da, jeg vet at vi skal bo hjemme så lenge som mulig – slik vi allerede gjør. Dette påvirker plassbehovet bare av dem som rekker å dø hjemme. Resten blir bare kleinere når de til slutt må flyttes til sjukehjem. Et moderne sjukehjem må sjølsagt dekke denne gruppes behov for fasiliteter i en tilstand hvor de ikke lenger duger til å sitte hjemme og glåme i veggen.

Det snakkes i forskjellige sammenhenger om X-faktor. I kommunens beregning av framtidig behov for sjukehjemsplasser inngår trolig en for allmennheten ukjent X-faktor, hvor x som i alle likninger er ukjent. I relevante og normale forhold vil faktoren ha plussverdi. Det blir nær unormalt å gi den minusverdi. Det finnes ikke tradisjon for å oppføre offentlige bygninger med ledig kapasitet for framtidige behov. Det gjør det ikke privat heller. Men noen tanker om framtidige utvidelsesbehov burde både administrasjon og politikere i enhver kommune ha. Planlagt bygning i Parkvegen kan utvides bare i én retning – oppover. Lokal høydeskrekk og manglende utvidelsesmulighet for funksjoner som må ligge på bakkeplan forhindrer sjølsagt også slik utvidelse.

Uten å gjenta brukte argumenter, eller å finne på nye, for og imot Parkvegen kontra Jensstuvegen, kan det konstateres å være sterkt engasjement lokalt, og lite blant politikerne. Kanskje er ikke den politiske prosessen slik at alle trenger å engasjere seg heller?

Om plassbehov, korridorlengder, naboskap, sansehager, utsikt, trafikk, støy og parkering kan alle synse og mene med samme rett og uten krav til kompetanse. Alvorligere er uklarheten om det i saken er gjennomført lovbestemte konsekvensutredninger. Det finner statsforvalteren rimeligvis ut av før ekstraordinært kommunestyremøte berammes.

Helge Lillemæhlum, Moelv