Ole har spart mange for fartsbot

Ole K. Myrold har bygget opp en database over plasseringen av 9.000 fartsbokser over hele Europa.

Ole K. Myrold har bygget opp en database over plasseringen av 9.000 fartsbokser over hele Europa. Foto:

Artikkelen er over 7 år gammel

Det koster deg dyrt hvis du kjører for fort forbi denne boksen. Ole K. Myrold i Lillehammer har gjort det til lek å spare deg for den utgiften.

DEL

I løpet av 20 år har den tidligere logistikkeksperten fra Hovedarsenalet i Hovemoen bygget opp det han hevder er den mest komplette databasen over automatiske trafikkontroller i Norge. I tillegg omfatter databasen et enormt antall fartsbokser i resten av Europa – til sammen omlag 9.000 målepunkter.

Har du en GPS i bilen, kan den varsle deg når du nærmer deg en fotoboks. Dataene laster du ned fra Myrolds base - mot en årlig avgift. Til gjengjeld hevder han å kontroll fra dag til dag med plasseringen av hvert eneste ATK-kamera i Norge – inkludert varsling av de nye strekningene med automatisk måling av gjennomsnittsfart. Som kunde kan du når som helst oppdatere din egen GPS med de siste endringene i ATK-nettet.

Fra hobby til butikk

- Det startet som en hobby og på idealistisk grunnlag. I dag driver jeg tjenesten kommersielt. Pr. i dag har mitt selskap 3.000 kunder spredt over hele Norge, Sverige og Danmark, sier 68-åringen.

Han fikk ideen en dag for 20 år siden da han satt i båt på fjorden på Sunnmøre og prøvde å peile inn bestefarens gamle fiskeplasser. Han logget stedene inn på en GPS – en teknologi som den gang var langt fra allemannseie og totalt ukjent for svært mange.

- Det slo meg at hvis satelittnavigatoren kan huske gode fiskeplasser, så kan den også huske hvor fartsboksene langs vegene står, sier Myrold.

Informatører

For 20 år siden var de i fåtall i forhold til i dag. Men Myrold skjønte at hvis han skulle kunne bygge opp en komplett oversikt over ATK-målepunkter i Norge, måtte han ha hjelp.

- Jeg knyttet til meg et team 70 personer over hele landet som fikk gratis tilgang til basen, mot at de selv tok på seg å registrere nøyaktig plassering av alle fartsbokser i sitt distrikt og melde dem inn, forteller Myrold.

De fleste GPS-leverandører har i flere år tilbudt fartsboks-varsling som en del av programvaren i apparatet. Fram til 2005 drev Ole K. Myrold sin database uavhengig av utstyrsleverandørene. Da tok den norske importøren av et par av de største merkene på markedet kontakt og inviterte Myrold til et samarbeid.

Det gjorde det mulig å satse mer profesjonelt, med dataservere plassert i Oslo, og det gjorde også databasen kommersielt interessant, ifølge Myrold. Det betød også at basen i dag bare er tilgjengelig for kunder som har utstyr fra en av disse to produsentene.

Bokser OK

I motsetning til radarvarslere, er GPS-varsling av fartsbokser helt lovlig i Norge og de fleste andre land i Europa.

- Hvilket forhold har du til automatisk trafikkontroll, Myrold?

- Jeg mener på prinsipielt grunnlag at det er en god ide - så lenge boksene er plassert der de best tjener trafikksikkerheten. I nærheten av skoler, spesielt ulykkesutsatte steder eller i tunneler er de et godt trafikksikkerhetstiltak. Men dessverre ser det ut til at flere og flere bokser blir satt opp etter helt andre kriterier – nemlig hvor staten kan ta inn mest penger på dem. Sist det ble godkjent nye bokser i Norge, kom initiativet fra Finansdepartementet - ikke politiet. Slik mister publikum respekten for dem.

- Mange vil hevde at det bare er å holde fartsgrensen, så er ikke dette et problem. Er det riktig at vi skal ha et hjelpemiddel som kan fortelle oss hvor det er kontroll?

- Ja. Det er bare å se på de lange bremsesporene rett foran fotoboksene. Det oppstår mange farlige situasjoner, og det har skjedd alvorlige ulykker som følge av panikkbremsing når man oppdager fotoboksen.

- Men denne databasen gjør det også enklere for bilistene å drive kengurukjøring?

- Alt kan misbrukes. Men politiet selv konkluderer med at dette er positivt – fordi det i alle fall bidrar til å få farten ned på de farlige stedene. Flesteparten av mine kunder er godt voksne folk – faktisk helt opp i 80 års alderen, som ønsker et hjelpemiddel for å unngå å kjøre for fort, sier Ole K. Myrold.

Artikkeltags