Vil vi bygge ned folkemakt og ytringsfrihet ved hjelp av «demokratisk» styring? Rivingen er godt i gang.

«Vi ser mye hat og oppfordringer til vold mot myndighetspersoner og myndigheter generelt, sier Cathrine Thorleifsson. Hun har forsket på ekstremisme og vold i tjue år og sett at språkbruken hardner. Politikerne kalles «landssvikere», «løgnere» og «kjeltringer». PST er på hugget. Raseri kan eksplodere. De er derfor på vakt og ber oss om det samme: Meld fra hvis dere hører snakk om at noen vil gå til aksjon, kalt radikalisering i PST-språk. (NRK 10. juni) Skal vi angi hverandre? Kan jeg bli terrorist på et blunk?

Når ulikheter øker oppstår misnøye og sosial uro. Den beste oppskrift på et godt samfunn er størst mulig grad av likestilling og rettferd. Ingen partier har forverret fattigdom nedfelt i sine programmer. Til tross er ukultur blant ledere gjengangere når vi ved årets slutt oppsummerer rikets tilstand. Nå når alle priser stiger er det åpenbart og merkbart. Det fører til vrede, fortvilelse og misnøye, og av den grunn skal vi overvåkes.

Regjeringa har mulighet for å senke strømkostnadene og sette permanente tak, men det vil ikke Støre & Co. De lapper på symptomene, mens problemet består til glede for kraftspekulanter. Og bensinprisen får løpe løpsk til fordel for oljekonsern. Skal PST ta seg av dem som har vett til å protestere?

Den norske klima- og miljøbevisstheten våknet i 1972. Siden har hensynet til ei levelig framtid ligget i politiske hender, som år for år har latt ødeleggende utslipp øke. Vi vet det er alvor, at vi har tida mot oss, at vi har ventet ulovlig lenge. Til tross var nedgangen i fjorårets utslipp ubetydelig og totalt utilsiktet. LNG-anlegget på Melkøya har nemlig vært stengt etter en brann i september 2020. At våkne og ansvarlige borgere anklager politikere som fortsetter å lete etter olje, noe FNs generalsekretær kaller kriminelt, er et sunnhetstegn. De, som driver med kriminalitet er kriminelle. Ikke vi som reagerer.

Den 3. juni er en sorgens dag for fredsfolk. Stortinget sa ja til en forsvarsavtale der det står svart på hvitt at USA ikke anser «denne forpliktelsen som gjeldende der det ikke er forenlig med amerikanske behov.» En klar suverenitetsavståelse til ei aggressiv militærmakt. To forsvarsministre på rad har påstått at den ikke setter norsk lovgiving til side. Det en grov løgn, og den som lyver er en løgner.

De finnes i 1000-talls; Bilaterale avtaler kalt ISDS, som gir store selskaper rett til å kreve kompensasjon for frafall av nåværende og fremtidig tenkte inntekter. I fjor ble den nederlandske staten saksøkt av tyske kullselskaper da de forsøkte å fase ut kullkraft. Ifølge Klassekampen 14. juni har våre politikere inngått 14 slike. Organisasjonen ATTAC, som arbeider for global rettferdighet, har henvendt seg til regjeringen og bedt dem reforhandle eller si opp disse. Regjeringa nekter for å ha inngått den slags avtaler. Hvem lyver?

Politikernes første prioritet er å ivareta folket som har valgt dem og som de regjerer på vegne av. Ikke markedskreftene, kraftbransjen, store oljeselskap eller inngåtte avtaler som overstyrer råderetten. Folkemakta er ved å forsvinne i et demokratisk styrt dragsug. Både klima- og fredsaktivister er meg bekjent for demokrati, men ikke slik det fungerer i dag. Likeledes de som vil bevare et sosialt styresett.

Kari Elisabet Svare, Gausdal