Museene i Innlandet har sendt en felles søknad på 300 millioner til Kulturdepartement

Foto:

Av

«En skigard varer ikke evig» heter det i sangen. På Maihaugen skal bygningene derimot tas vare på for evigheten, for alltid. Er dette mulig? Og hvordan jobbes det for å få dette til?

DEL


debattIkke alle bygninger kan settes i en osteklokke med kontrollert klima, som domkirkeruinene på Hamar. De står tvert imot ute i et klima som blir stadig mer vått og varmt.

Bakgrunn

Da Anders Sandvig avsluttet sin fantastiske samlergjerning med setergrenda, på slutten av 30-tallet, besto Maihaugen av rundt 100 bygninger.

I dag teller vi i hele Stiftelsen Lillehammer museum 212 bygninger, inkludert Bjørnstjerne Bjørnsons hjem Aulestad og Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk. Nå har akkurat bygning 212 kommet til museet, ei hytte som har stått på Nordseter, og som var eid av Fellesforbundet i LO, avdeling Jern og metall på Raufoss.

Spennet i samlingene går fra middelalder med Garmo stavkirke (1230), Fiskerkapellet – landets eldste laftede kirke (1459) og helt opp til Vy-hytta fra 2018. En slik samling med stor variasjon i type bygninger fra ulike tidsepoker krever en helt spesiell kunnskap for å tas godt vare på. Det apparatet som gjør dette består av egne ansatte museumshåndverkere med høy kunnskap i bygningsvern. Her finner man tømrere, møbelsnekkere, treskjærer, malere, blikkenslager med flere. I tillegg har museet egen konservatorkompetanse i bygningsvern og bygningshistorie.

Årlig bruker museet minst 10 millioner på forvaltningen av bygninger. Mange prosjekter er i tillegg finansiert med god støtte av museets venneforening, Sparebankstiftelsen DNB, stiftelsen UNI med flere, som gjør det mulig å drive vedlikehold og utvikling side om side.

Organisering av arbeidet

For å koble bygningene tettere til den enkelte håndverkeren, har vi opprettet et rodesystem, eller huseieransvar. Hver håndverker har ansvar for en utvalgt del av samlingen, og får på denne måten større detaljkunnskap om tilstand og tiltak for hver bygning.

Det gås årlige roderunder, og tilstanden sjekkes for å observere om skader utvikler seg. De større bygningsarbeidene løses ved at flere går sammen og prioriterer arbeidet slik at man blir ferdig i rimelig tid, og kompetansen arbeidet gir deles på flere. Det leies også inn eksterne firmaer når det er rom for dette.

Arbeidsmetode

Det er mange fredede bygninger i samlingen. Disse har spesielt vern, og tiltak ut over ordinært vedlikehold skal søkes om til vernemyndighetene. For alle øvrige bygninger er arbeidsmetoden tilnærmet lik som for et fredet hus.

Et prinsipp for norske museer, er at minst mulig originalt materiale skal skiftes ut. Det gjør at nyrestaurerte tømmerbygninger kan se ut som et lappeteppe før tømmeret får ønsket patina. For bygningens del ville det isolert sett kanskje vært bedre å skifte flere hele lengder.

Bygningen er en kilde for kunnskap og forskning, nytt materiale har ikke den samme kildeverdien. I andre land tenker man annerledes. Der er kopier mer vanlig på museum. Fordelen med kopibygging er at dette gir håndverkere en helt annen trening når man kan bygge hele bygget etter gamle tradisjoner. Som Nils Arne Eggen sier, blir man god i det man trener på.

Prioritering

Det er mange hus på norske museer. Er det tatt inn nok hus nå, eller skal vi fortsette å samle? Kanskje er samlingene skjevfordelt i forhold til de hus man har tatt inn.

Så kan man spørre om alle hus på Maihaugen er like mye verdt? Det er raskt å svare ja på det, selvsagt er de det siden de har havnet på museum. Likevel må noe komme før noe annet når ressurser skal fordeles. For å gi museene en måte å gjennomgå og prioritere samlingene på, har Kulturrådet utgitt en veileder (Siv Leden 2017). Denne inneholder en metode for å vurdere bygninger etter kulturhistorisk verdi, relevans og ressursbehov.

Maihaugen har gått gjennom samlingene etter denne metodikken og arbeider etter den. Øverst på prioriteringslisten er Prestegården fra Vågå. Nederst havnet Einebæroljebrenneriet, og dette ble avhendet da det kun var bygget som en kopi og ikke var en original bygning.

Er alt rosenrødt, og hva kan vi gjøre som er smarte grep?

Er alt på stell hos oss? Vi ser at på de fleste norske museer er rundt halvparten av bygningene i god stand med ordinært vedlikeholdsbehov, noe som også er tilfellet på Maihaugen. Det betyr rundt 100 bygninger i bra stand og rundt 100 med middels til store vedlikeholdsbehov.

Det pågår i 2019 en systematisk kartlegging av alle norske museer og tilstanden på bygningsmassen, på oppdrag fra Kulturdepartementet. Dette vil få fakta på bordet.

Klimaendringene gir relativt sett større utfordringer på Maihaugen enn på Vestlandet, der det alltid har regnet mye. I Innlandet har museene gått sammen om en søknad om midler for å møte dette perspektivet og gjøre noe med etterslepet. Vi har sendt en felles søknad på 300 millioner kroner til Kulturdepartement. Dette høres kanskje mye ut, men når vi vet at opprustingen av Nasjonalteateret i Oslo alene koster cirka 2 milliarder kroner blir det kanskje ikke så ille.

Utvikling – fremtidsbilde

Selv om man skulle tro at vi har mer enn nok med det vi har, må Maihaugen komplettere sine samlinger av hus og gjenstander. Det er på en måte å fullføre det Sandvig startet på i 1887. Hyttegrenda og prosjektet «den norske hyttedrømmen – fra seterliv til hytteliv» er ei samling hytter som er fortsettelsen fra setrene til dagens ferie og fritidskultur.

Vi har et boligfelt med hus fra hvert tiår på 1900 tallet, der mangler nå kun 60-tallsboligen.

I samlingen er det mange unike håndverksverksteder som etableres ute i husene i bymiljøet. Det etableres et håndverkskvartal med smie, skomaker, gjørtler og flere utdøende fag.

Blir Maihaugen noen gang helt ferdig, og skal man slutte med utvikling?

Torger Korpberget, leder for drift- og bygningsvern, Stiftelsen Lillehammer museum



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags