Kristin Asbjørnsen la lista høyt med sitt forrige album, «Wayfaring Stranger - A spiritual songbook» fra 2006, basert på andres tekst og musikk. På årets utgivelse «the night shines like the day» står Asbjørnsen selv ansvarlig for ord og toner. Tekstlig er hovedtematikken sorg over tapt kjærlighet.
Det må ha kostet Asbjørnsen mye å blottstille følelser på denne måten. Tekstene synes basert på hennes erfaringer, men det kan skyldes at de er framført så vart og inderlig at man må ha et hjerte av stein for ikke å bli berørt. Eksempler kan være «And I long to see you again» eller «One day my heart will break».
Asbjørnsen, synger seg rett inn i hjertet med en stemme som spenner fra det klokkerent til røft raspete. Musikk og tekst kler hverandre og musikerne som bidrar på albumet leverer kvalitetsvarer. Hør for eksempel Nils Petter Molvær på trompet i «Moment». Tekstlig sett er dette den ultimate plata for den som har kjærlighetssorg, men passer også godt for andre slags sjelelige riper og hakk.
Musikalsk sett snakker vi om en lavmælt miks av folkrock, pop, viser, jazz og afroamerikanske spirituals, en spennende blanding som tåler å lyttes til for sin egen del. Det skulle overraske meg mye hvis dette albumet ikke er en opplagt kandidat til neste års Spellemannspris.