Ringsakers Gaute Ormåsen skal være glad for at han tidlig etter Idol-gjennombruddet, la engelsken til side og satset på norskspråklige tekster. Jeg er redd han ville druknet raskere enn Kjartan Salvesen hvis han ikke hadde våknet. Det gjorde han heldigvis. Nå er han ute med enda et album.

I hovedsak en vellykket samling bestående av tolv låter. Ingen revolusjon i forhold til det forrige albumet, men et skritt i riktig retning. Gaute synger godt. Han synger mjukt, og han har noe å fortelle oss i sangene. Musikken og arrangementene henvender seg bredt, og faller sikkert like godt i smak hos bestemor på 70 som hos ungpiker i Brumunddal og der omkring.

På bildet på coveret står Gaute fram som en litt røffere variant av seg sjøl. Bare i liten grad stemmer fotografiet med den musikalske menyen. Jeg skulle gjerne hørt ham i et noe dristigere og mer rocka uttrykk. Ikke for uttrykkets skyld, men fordi det kanskje ville gitt mer sjangermessig spenst enn de for en overveldende del poppregede visene og balladene. Next time, Gaute!