Gå til sidens hovedinnhold

Mye ny energi

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Mange maser om CO2-utslipp som må «kuttes» drastisk, for å «redde» klimaet. Få nevner at veldig mye fossil energi da må erstattes med tilsvarende mengde ny annen energi.

I mai ble det publisert ny rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA), med interessant energiscenario: Der er det drastisk reduksjon av kull, jordolje og naturgass fra nå til år 2050, som ikke erstattes fullt ut med ny annen energi. Dette gjelder særlig før og litt etter år 2030, da det tilsynelatende blir stor reduksjon av det totale globale energiforbruket, fordi mye av den fossile energien som da «forsvinner» ikke erstattes med ny annen energi.

Dette er lite realistisk, i en verden med vedvarende befolkningsvekst, og i en tid med industrialisering i India og diverse andre utviklingsland! Det kan bli mye mindre nedbremsing av den fossile energien enn dette scenarioet antyder, eller mye mer ny annen energi? Det bør vel bli noe av begge deler!

I Nordvest-Europa er Nordsjøen nå stor olje- og gass-provins; men «ombygging» til stor vindkraft-provins er påbegynt, med utplassering av mange bunnfaste vindturbiner bl.a. ute på den store britiske delen av Doggerbank. 1400 MW sjøkabel fra Rogaland nesten til Newcastle i England er nå ferdigstilt; men det må nok etter hvert legges noen flere slike kabler – fra Vestlandet til kabelsentraler ute på Doggerbank; for å «balansere» stor og ujevn produksjon av vindkraft der ute med lett regulerbar vannkraft.

Et annet stort kabelprosjekt, NorthConnect, er planlagt ut gjennom Hardangerfjorden og vestover til Skottland. Det prosjektet er heldigvis utsatt på ubestemt tid; for kabel som kommer ut til Nordsjøen så langt sør på Vestlandet bør fortsette sørover til Doggerbank, i stedet for vestover til Skottland! Dermed må nok prosjektet NorthConnect flyttes langt nordover på Vestlandet, så det blir grov kraftkabel ut gjennom Nordfjord, og via Shetland til Skottland.

Slik kabel i Nordfjord blir avhengig av at det bygges stort nedre og stort øvre pumpekraftverk i Stryn, i det største vassdraget der som ble vernet i 1993, og med Strynevatnet som inntaksbasseng for pumping via Sygneskardvatna opp til Kupevatnet nord for Jostedal. Det er nå stort senkningsmagasin for Jostedal kraftverk, og kan utvides mye med 20–30 meter oppdemming.

Sent i 60-åra ble to vassdrag i Stryn deler av megaprosjektet Storbreheimen, med overføring av mye vann fra Ottavassdraget via Jostedal til digert hovedkraftverk i Loen. I 70-åra ble de deler av det store prosjektet Breheimen, med overføring av vann «bare» fra Jostedal til Loen. I 80-åra ble det planlagt «separat» utbygging av de to vassdragene i Stryn, som med relativt små magasinmuligheter der ikke ville gi særlig mye vinterkraft. Da «kostet» det relativt lite å verne Stryn-delen av Breheimen i 1993. Det var meningen å lede kraften fra Stryn nordover til Møre. Uten den kraften ble det omstridt vindkraftutbygging der.

Det blir nok aktuelt å gjøre om vernevedtak for vassdrag også andre steder: Både Flåmselva i Sogn og Raundalselva mellom Sogn og Hardanger ble vernet mot store inngrep, selv om de er kjente som farlige flomelver. De kan bygges ut med magasiner i Nedre Grøndalsvatnet og i Slondalsvatnet, samt oppdemming av eksisterende senkningsmagasin i Ljoneskrulen lenger sør. Da blir det hovedkraftverk med 750 meter fall ned til Osa ved Hardanger-fjorden, som kan levere mye kraft til kabel ut gjennom den fjorden, i tidsrom med svak vind og lite vindkraft ute på Doggerbank!

Jo Heringstad, Ås