Mye snø i fjellet blir mye vann i Lågen

Hvis det også blir brå overgang fra kjølig til varm vår – som i flomåret 1995, så blir det vel store flomskader også dette året!

Hvis det også blir brå overgang fra kjølig til varm vår – som i flomåret 1995, så blir det vel store flomskader også dette året!

Av
DEL

leserinnlegg

Etter betydelige flomskader i Gudbrandsdalen i både 2011 og 2013, ble det politisk nødvendig å gjøre noe. Men planprosesser går sakte og kan gå helt i stå, når myndigheter – med til dels «smale» ansvarsområder – trekker i ulike retninger.

Det ble omsider ferdigstilt en regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, som ikke kan kalles handlingsplan: Senking av flomvannstandene i Losnavatnet, som er nødvendig for å få slutt på oversvømmelser langs lang strekning av Lågen, synes å være umulig: Dels fordi to vernevedtak (Trettenstrykene fuglefredningsområde og Fåvang natur-reservat) utelukker graving i utløpet fra Losna, og dels fordi stor omløpstunnel ved Tretten – for mye flomvann – er langt hinsides det som kan finansieres!

Undertegnede mener at vedtakene om Trettenstrykene fuglefredningsområde og Fåvang naturreservat er tvilsomme, fordi de ble gjort uten vurdering av viktig konsekvens, som oversvømmelser langs Lågen i Ringebu og langs Losna videre til Tretten faktisk er! Denne vinteren har vist at det kan bli mye snø i fjellområder som er store deler av nedbørfeltet til Lågen, også med «global oppvarming». Hvis det også blir brå overgang fra kjølig til varm vår – som i flomåret 1995, så blir det vel store flomskader også dette året!

I 1995 ble daværende statsminister Gro Harlem Brundtland intervjuet av radioreporter, mens hun var på helikopterbefaring over oversvømt jordbruksområde i Solør. Hun var da overveldet av flomvannet som tilsynelatende ustyrlig naturkraft, og nevnte ikke at flommer – også i store elver som Glomma og Lågen – kan tøyles med ymse fysiske tiltak.

Straks etter den flommen ble det nedsatt et utvalg, som i løpet av et år produserte en offentlig utredning om tiltak mot (nye) skadeflommer. Et år eller to senere kom det forslag fra flere kraftselskap, som ville ta ut mer vann fra Storsjøen i Rendalen og fra Mjøsa til kraftproduksjon vinterstid, og med det skaffe plass til mer flomvann i disse store sjøene sommerstid. Disse viktige prosjektene ble stanset av fylkesmennenes miljøvernavdelinger i Hedmark og Oppland: De hadde – og har vel fortsatt – myndighet til å prioritere klassisk naturvern foran både flomsikring og utslippsfri kraftproduksjon, og gjorde det da.

Jo Heringstad, Ås

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags