Hvor ofte har en by som Lillehammer sjansen til å nyte godt av en virkelig stor investering fra staten i 100 millioners-klassen? Hvert 10. år? Neppe. Hvert 20. år? Kanskje. Med dobbeltkonseptet underjordisk utvidelse av kunstmuseet og de ulike bruksmulighetene av det sentrale Stortorget for innbyggerne, samt 200-årsdagen til byen vår om fem år som måldato, finnes det nå faktisk en så sjelden mulighet.

Med de beste besøkstallene noensinne har Lillehammer Kunstmuseum i 2021 nok en gang bevist at det kan trekke mange tusen mennesker til byen langt utenfor landsdelens grenser, og ta en relevant plass i internasjonal konkurranse. Skal det forvalte sin viktige posisjon som eneste kunstmuseum i fylket Innlandet på sikt, må museet utvikle seg videre. Bare på denne måten kan det fortsette å vise en relevant del av sin fremragende kunstsamling, tilby førsteklasses service og variert formidling for alle aldersgrupper, og realisere utstillinger av Anna Ancher-suksessens kaliber i internasjonale samarbeidsprosjekter.

Prosjektets allsidighet - rom for kunst og formidling og Stortorget som arena for en rekke aktiviteter i dagliglivet – skaper attraksjoner for mange befolkningsgrupper. Stortorget uten biler, som finner sine parkeringsplasser i nærliggende parkeringshus, kan i helger og andre fridager bli en forsamlingsplass for mange hundre mennesker, eller rett og slett en naturlig møteplass for ung og gammel, markedsplass for kortreiste produkter, skøytebane, eller vannspill. Som taket på Snøhettas opera i Oslo, dit store befolkningsgrupper strømmer til, selv om de kanskje ikke egentlig er interessert i opera.

Kunsthall Innlandet er et prosjekt som vil styrke et av de viktigste og mest fremtidsrelevante kjennetegnene ved byen vår – nemlig kultur – og som samtidig representerer innbyggernes og besøkendes mangfoldige interesser. Et slikt prosjekt som både er ambisiøst, storslått og samtidig knyttet til et viktig jubileum, kommer ikke ofte.

Har vi sjansen til å klare det? Jeg tror det. Men det er viktig at vi har de riktige brillene på. Vi må ha det store bildet i bakhodet, og ikke gå oss vill i de små detaljene i en rekke særinteresser – som alle har sin rett, men som kan ødelegge for den store mulighet. For det er bare de som gjerne vil se statlige penger andre steder som venter på det. Det vil alltid være en konkurranse mellom prosjekter ulike steder i landet. Først når det er mulig å samles om en idé med litt pågangsmot, optimisme, selvtillit og fantasi i vår by og region, vil andre bli entusiastiske og overbevist om at et stort ekstra statlig tilskudd til Lillehammer er vel anvendte penger.

Hvis det nå er mulig å samle de forsiktige, bekymrede, nølende og skeptiske, og konsentrere seg om gevinsten for svært mange, så vil det være mulig å sikre muligheten for en stor nasjonal gave som tjener Lillehammer som helhet. Med en styrket identitet som en kulturby rustet for fremtiden, er til syende og sist alle vinnere: innbyggerne, reiselivet, kulturbyen, økonomien og sist, men ikke minst, livskvaliteten i byen vår.

Mye står på spill, la oss stå sammen!

Nils Ohlsen, direktør, Lillehammer Kunstmuseum