Gå til sidens hovedinnhold

Nå er det folk i Innlandet sin tur

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Få dager etter arbeidernes dag har vi over 9000 arbeidsledige i Innlandet. Over hvert tiende barn i Gudbrandsdalen lever i fattigdom. Forskjellene øker.

Det er ingen tvil om at vi fremdeles trenger 1. mai. Høy arbeidsledighet og store forskjeller er krise for samfunnet, men også krise for den enkelte som rammes av det. Usikkerhet og dårligere økonomi kan i tillegg til alt annet gi dårligere psykisk og fysisk helse. Arbeid er den viktigste faktoren for å løfte folk ut av varig lavinntekt. Derfor er Arbeiderpartiets løfte at trygt, fast og helt arbeid til alle er jobb nummer én.

Vi har mye å rydde opp i etter Erna Solbergs regjeringstid. Altfor mange jobber deltid og får ikke faste jobber. Innleie, midlertidige stillinger og «kreative» ansettelsesformer har blitt mer utbredt.

Innenfor enkelte bransjer foregår det omfattende sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Dette er ikke noe som bare skjer på store byggeplasser i Oslo eller lugubre bemanningsbyråer i oljebransjen, det skjer også her. Vi har hørt utenlandske sesongarbeidere fortelle om en timelønn helt ned i 43 kroner i timen.

Uryddige arbeidsforhold og useriøse bedrifter skaper økte forskjeller i arbeidslivet. Det blir i tillegg vanskeligere å få en fot innenfor arbeidslivet for dem som er dårligst tilknyttet arbeidslivet fra før.

Unge rammes spesielt hardt. Antallet unge uføre har doblet seg, og vi kan lese at mange ikke får nødvendig psykisk helsehjelp i vårt fylkte. For de som er arbeidsledige nå, vokser hullet på CVen seg stadig større. Veien inn i arbeidslivet blir stadig vanskeligere. Samtidig har antallet tiltaksplasser i Innlandet kun økt med ca. 300 plasser, på tross av over 4000 flere ledige. Det henger ikke på greip.

Ingen skal behøve en diagnose for å få hjelp til psykiske plager. Arbeidsledige må få nødvendig oppfølging. Vi trenger et godt sikkerhetsnett som både hjelper folk i jobb og sørger for at barn og familier ikke må leve i fattigdom når foreldrene står uten jobb.

Vi trenger en heltidssatsing i arbeidslivet, og vi trenger flere hoder i velferdsyrkene som har holdt samfunnet i gang under pandemien.

Vi må fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser og forby innleie som fortrenger faste stillinger. Og vi trenger å rydde opp i den useriøse delen av norsk arbeidsliv. Derfor vil Arbeiderpartiet i løpet av de første 100 dagene i regjering etablere Norgesmodellen - nasjonale seriøsitetskrav for alle offentlige anskaffelser. Lillehammer har allerede gått foran med å stille treffsikre krav til offentlige leverandører. Nå vil vi bruke erfaringene derfra til å utvikle en nasjonal storsatsing på stolte fagarbeidere, lærlinger og faste ansettelser.

Seriøse bedrifter skal ikke bli utkonkurrert av de useriøse. Og seriøse arbeidstakere skal merke at det lønner seg å stå på krava. Arbeidere på Raufoss har vært utgangspunkt for en grasrotaksjon mot regjeringens økonomiske håndtering av pandemien. Blant annet har de kjempet for feriepenger til arbeidsledige og permitterte, etter at Høyre og Frp fjernet den rettigheten i 2015. Høyreregjeringen har strittet intenst mot, men heldigvis vant Arbeiderpartiet delvis gjennom. Nå blir det likevel en midlertidig ordning for feriepenger, men kun for de arbeidstakerne som er tilbake på jobb igjen før 7. juni. permanent. Er du i jobb etter det får du ingenting. Det er helt urimelig,

Arbeiderpartiet vil en retning – vi mener det er vanlige folks tur nå!

Rigmor Aasrud, stortingsrepr. (Ap), Oppland