LO og NHO har bedt statsministeren kalle inn et kriseutvalg for å stoppe en ukontrollert vekst av priser, renter, lønn og arbeidsledighet. Regjeringa er positive, og noe er på gang.

Det er ikke slik at det norske folk mangler kriseforståelse. De fleste av oss bedriver virkelighetstilpasning hver eneste dag. De fleste av oss mestrer den smale vegen som det siste årets kostnadseksplosjon har gitt oss, men vi ser en økende tvil som handler om hvor vidt renteheving og massive innstramminger i økonomien er riktig verktøy for å få oss igjennom trange tider.

Kommunene melder om flere mottakere av økonomisk sosialhjelp, og om at gjennomsnittlig utbetaling øker betydelig. Altså finnes det et offentlig sikkerhetsnett. Men ikke er det sterkt nok, og heller ikke er det finmasket nok. Køene av mennesker som ber pent for det daglige brød vokser. Frelsesarmeen og andre merker hver eneste dag hvordan velferds-Norge kommer til kort. De som var fattige, har blitt enda fattigere.

Vi ser hvordan dette påvirker tilliten til regjeringen spesielt, men trolig også til politikere og myndigheter generelt. Derfor er det fornuftig av regjeringen å sette seg ned sammen med arbeidslivets organisasjoner.

Av samme grunn bør regjeringen vurdere mulighetene for å forankre politikken bredere enn hva som er mulig sammen med SV. – Vi bør sette oss ned å se hvordan vi kan finne en løsning som gjør at ikke alt dette avgjøres i klørne på SV, men hvor faktisk også den borgerlige opposisjonen kan være med, sier Høyres nestleder Henrik Asheim. Regjeringspartienes budsjettarbeid i Stortinget bør ikke først og fremst handle om å sementere blokkene og forsterke ulikhetene. Vel så viktig nå er det å bidra til at folks tillit til politikken ikke forvitrer i krisetider. Støre trenger et kriselag med flere spillere enn sine egne.