Gå til sidens hovedinnhold

Nå må det være bondens tur

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.


Den siste måneden har vi sett hvordan opprørsstemning har spredd seg blant matprodusenter over hele landet. Det er lenge siden sist klimaet foran et oppgjør var i nærheten av å ha samme temperatur som årets, og denne «vårens mest kompliserte eventyr» bør interessere alle som har et snev av samfunnsengasjement. Tirsdag kommer landbruket med sine krav til årets jordbruksoppgjør.

Hvert eneste år legges det ned mange gardsbruk. Slik har det vært lenge. Slik kommer det også til å forbli. Presset for ytterligere effektivisering og bruksrasjonalisering har ingen ende. Vi kan gjerne si at slik er det fordi landbruket må være underlagt noen av de samme mekanismer som andre næringer. Men vi må også si at det er mange grunner til at matproduksjonen er i en særstilling, fordi landbruket bærer det tunge ansvaret for norsk sjølforsyning av mat. Matproduksjonen er dessuten fortsatt viktigste grunnlag for mange lokalsamfunn. Bruksrasjonalisering har vært motor i den avfolkingsperioden som har preget så mange norsk bygder gjennom mange tiår.

Mer enn noe annet dreier det seg om at gamle løfter følges opp med penger

Regjeringen kjenner helt sikkert det presset som har bygget seg opp de siste ukene. Men det gjør også de i Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag som denne tirsdagen legger fram sine krav til staten. For innbakt i den framvoksende opprørstrangen, ligger også enorme forventninger til egne organisasjoner.

Mer enn noe annet dreier jordbruksforandlingene seg nå om å sørge for at gode intensjoner og gamle løfter om inntektsutvikling følges opp med penger. Bonden kan ikke leve av Stortingsvedtak om at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper skal utjevnes, så lenge pengene utblir og matprodusentene sammenliknet med alle andre fortsetter å sakke akterut.