Nå må vi prioritere helhetlig beredskapsplanlegging i Norge

Av
DEL

aktuelt 

Det er gått lang tid siden Norge sist hadde en total gjennomgang av beredskapen. Willoch-utvalget la fram sin utredning i 2000. Norges forrige forsvarskommisjon, som tradisjonelt har vært beredskapskommisjon avga sin r, apport i 1992.

Samfunnet har forandret seg betraktelig på 20 år. Trusselbildet er uoversiktlig og uforutsigbart. Her i landet har vi opplevd terrorhendelser som kom som lyn fra klar himmel. Den teknologiske utviklingen har ført til at digitale angrep kan lamme mye av infrastrukturen. Det digitale rom gir mulighet for å begå datainnbrudd, drive spionasje og gjennomføre påvirkningskampanjer for å skade næringsliv, politiske beslutningsorganer og enkelt individer.

Sikkerhetssituasjonen i våre nærområder er forverret og Langtidsplanen for forsvarssektoren som ble lagt fram nå peker på at den negative utviklingen vil fortsette. Norge er et langstrakt land med store havområder, verdifulle naturressurser en liten befolkning og en stormakt som nabo. Den norske kysten har en militær strategisk plassering som fører til at vi er mer utsatt for konflikter. Norge må ha et nasjonalt forsvar som gjør landet i stand til å takle et bredt spekter av trusler og takle militære kriser uten å være avhengig av assistanse fra NATO. Uansett om man står overfor omfattende terrorangrep, press mot norsk grense, infrastruktur eller sentrale nasjonale institusjoner, eller invasjon, er man avhengig av å ha folk over hele Norge som har evne og vilje til å beskytte landet og trygge lokalsamfunnet sitt.

Den norske verdikjeden for mat kjennetegnes av mange, spredte produsenter og få, store aktører som driver med distribusjon og innkjøp. Norge produserer mindre og mindre av maten vi spiser og en svært bekymringsfull konsekvens er at vi blir mer avhengig av det internasjonale eksportmarkedet. Nordmenn reiser mer enn før og muligheten for å bringe med seg sykdommer over landegrensene øker. Antibiotika resistente bakterier er én av de største helsetruslene verden står overfor. Koronaviruspandemien har synliggjort at knapp sykehuskapasitet, mangel på legemidler og usikker forsyning av smittevernutstyr og testutstyr gjør helsetjenesten sårbar. En sårbarhet som koster samfunnet store summer når Norge må stenge ned fordi vi ikke er forberedt og kapasiteten er for liten.

Mer flom, ekstremvær, skred og ras er konsekvenser av klimaendringene. I en allerede krevende topografi har et villere og våtere klima allerede fått store konsekvenser for bygging, sikring og vedlikehold av grunnleggende infrastruktur som avløp, kraftforsyning og veier.

FNs høykommissær for flyktninger anslår at det er i overkant av 70 millioner mennesker i verden som er tvunget på flukt. Erfaringene fra flyktningkrisen i 2015 tilsier at EUs grensekontrollsystem ikke er i stand til å håndtere dette på en god måte.

I løpet av de siste årene er det blitt åpnet for anbudsstyring av utbygging og drift av sentral infrastruktur i Norge. Markedsliberalisering og økende grad av utenlandsk eierskap i norsk infrastruktur eller nasjonale nøkkelbedrifter kan og gi store beredskapsmessige utfordringer.

Senterpartiet har gjentatte ganger fremmet forslag for å bedre beredskapen og sikre nasjonal kontroll over samfunnskritiske funksjoner i Norge uten å få flertall for det. Norge må ta grep nå. Denne uken fremmet vi et forslag i Stortinget om å sette ned en ny totalberedskaps kommisjon i Norge.

Bengt Fasteraune, stortingsrepresentant (Sp) Oppland


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags