Venstre og KrF har sørget for en avklaring; det er flertall for forhandlingsresultatet i årets jordbruksoppgjør i Stortinget. Høyre, Frp og SV har på ulike vis markert uenighet. Førstnevnte vil redusere den delen av inntektsveksten som skal tas ut gjennom økte priser, mens sistnevnte vil legge enda mer penger på bordet for å øke sjølforsyningsgraden.

Så overlevde altså forhandlingsinstituttet også kriseoppgjøret 2022. Landbruket har fått kompensert ekstreme utgiftsøkninger, og bøndene får en litt sterkere inntektsutvikling enn de fleste andre.

Det som de siste dagene har foregått i Stortinget, framstår akkurat nå mest som et spill. Forhandlingene med Norges Bondelag og Norsk Bonde og småbrukarlag er regjeringens ansvar, og komitébehandlingen i Stortinget blir mest en anledning til å markere andre politiske standpunkter.

Målet om økt sjølforsyning og bruk av egne fôrressurser kan med fordel forsterkes

Det overrasker neppe bøndene at verken Høyre eller Frp vil ha den prisøkning på mat som oppgjøret innebærer. Det overrasker heller ikke at SV kommer med sterke partimarkeringer. Markeringene er en viktig del av politikken.

Når Stortinget i neste uke vedtar oppgjøret, starter også forberedelsene til neste vårs forhandlinger. Det er i et slikt lys vi må se det som nå foregår. Det er åpenbart viktig når flertallet i Stortingets næringskomite mener det er et stort potensial for å øke norsk sjølforsyning ved å vri produksjonen over på mer grønt og korn, og ved å stimulere til økt bruk av utmarksressurser.

Dette er signaler landbruksministeren må ta med seg tilbake til regjeringskvartalet. Der skal hun meddele sine forhandlere hva som blir viktig i neste års oppgjør. Målet om inntekter på nivå med andre, ligger fast. Målet om økt sjølforsyning og bruk av egne fôrressurser må forsterkes.