Vår felles pengebinge vokser seg stadig større, og skyhøye priser på olje og gass gjør at vi trolig vil spare 630 milliarder i Oljefondet i år. Regjeringen legger seg klin opptil handlingsregelen, og pøser nye 30 oljemilliarder inn i økonomien. Revidert nasjonalbudsjett var ventet å bli et slags vendepunkt med innstramminger for å kjøle ned en het økonomi. Det foreslås noen kutt, men vi er ikke i nærheten av noe som kan kjennes smertefullt for regjeringen.

Gjennom hele våren har finansminister Trygve Slagsvold Vedum snakket om rentefrykten, om at prisveksten skal komme ut av kontroll, og om faren for at Norges Bank må heve renta for å gjenopprette den kontrollen over økonomien politikerne mister dersom den blir overopphetet. Vi har blitt forberedt på at kostbare krisetiltak og et rekorddyrt jordbruksoppgjør måtte dekkes inn gjennom kutt på andre områder. Så kommer altså Vedum med ei kuttliste som knapt merkes. Er det dette som skal vekke rentespøkelset?

Det er vettugt å nedskalere det nye Regjeringskvartalet, og milliardene som spares kommer godt med på andre områder. Det har også symboleffekt. Når økonomien er på kokepunktet og det trengs nedkjølende tiltak, er det fornuftig å starte nedkjølingen der presset er størst, i storbyene.

Vi har altså et hav av penger å ta av, men må holde igjen på bruken. Det er umulig å si eksakt hvor tålegrensa er, men vi ser en rekordhøy sysselsetting og et tilhørende sterkt inflasjons- og rentepress. Det er åpenbart vanskelig å korrigere offentlig pengebruk etter to år med enorm pengebruk til massive krisetiltak, og det er dramatisk dersom regjeringens forsøk på å dempe presset i økonomien viser seg å være bare halvgodt. Da venter høyere renteøkninger enn hva Norges Bank har signalisert. Det vil være dramatisk for mange.

Så lar vi oss ikke overraske av verken Frp som mener at staten håver inn uten å gi nok tilbake til folk, eller av SV som mener vi burde øke skatten for de aller rikeste og styrke velferdsordninger som sosialhjelp og barnetrygd. Vi mener det er en tid for alt. En budsjettrevisjon må først og fremst være en justering som følge av at forutsetninger endrer seg. Store grep må tas i forbindelse med den årlige behandlingen av statsbudsjettet. Akkurat nå bør politikk handle med om å sikre stabilitet og forutsigbarhet, enn om omkamper om fjorårets budsjettnederlag.