Naboer kan være brysomme. Særlig hvis du bor i byen og særlig hvis du er opptatt av å få være i fred. Når du selv ønsker. Naboer kan være brysomme ellers i landet også. Det er klart. Men til forskjell fra i byen er man mer avhengig av naboen ellers i landet. Kall det gjerne på bygda hvis du vil.

Uten naboer blir det nemlig verken barnehage, skole, idrettslag, dagligvarebutikk, kafé, gravlund, jaktlag, bygdekvinnelag, dugnadsvilje, historie, stolthet og identitet. Uten naboer blir det heller ingen hjelp å få i hektiske perioder og heller ingen å snakke med. Om gleder og bekymringer. Og om været.

Norsk jordbrukspolitikk fører til færre naboer. Krav om effektivisering fra statens side og prispress fra hullete importvern og økende maktkonsentrasjon i verdikjeden for mat fører nådeløst til dette. Naboer byttes ut med gjeld! Uten at lønnsomheten og evnen til å betjene gjelden øker på noe vis. Og dersom denne utviklingen får lov til å fortsette sitter vi igjen med et fåtall matprodusenter i landet vårt – de som er så nedsyltet i gjeld at de ikke har noe annet valg enn å fortsette å produsere. På ressurser som er løsrevet fra det egentlige ressursgrunnlaget som hører gården til. Og hva har vi oppnådd? Og hvem har vunnet?

Naboen som måtte gi seg eller han eller hun som fortsatt driver på. Uten naboer. Og uten barnehage, skole, idrettslag, dagligvarebutikk, kafé, gravlund, jaktlag, bygdekvinnelag, dugnadsvilje, historie, stolthet og identitet? Riktig svar er dagligvarehandelen! De får lavere innkjøpspriser på produktene de selger videre til priser basert på vår kjøpekraft. Som er høy.

Naboer byttes ut med gjeld og gevinsten havner et annet sted. Det høres ikke ut som noen vinneroppskrift. Verken for matprodusentene eller for landet vårt som helhet.

Anders Nordstad, generalsekretær, Norsk Bonde- og Småbrukarlag