Gå til sidens hovedinnhold

Når byråkratene vil bestemme

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

GD kommenterer på lederplass 24.7. statsråd Hareides trenering av å utarbeide nye retningslinjer for førerkort for personer 80 år og eldre. Stortinget vedtok våren 2021 å avvikle den obligatoriske helsetesten for 80-åringer. Det ble argumentert for at denne testen rammet dyslektikere mer enn dårlige bilførere, og at verken Danmark, Sverige eller Tyskland har en slik test. Testen ble dessuten opplevd svært ydmykende av mange som måtte gå gjennom den.

Når Stortinget gjør et slik vedtak skal departementene med statsråd og forvaltning lojalt følger opp. Hareide hadde gitt uttrykk for at han var uenig i vedtaket, og svarte med at det ville ta tid å utarbeide nye retningslinjer.

Siden saken var viktig for mange, fulgte stortingsflertallet med på utviklingen og opplevde at Samferdselsdepartementet viste liten vilje til å følge opp Stortingets vedtak. De gikk da til det uvanlige skritt å ta opp saken på nytt i Stortinget for å sette en tidsfrist, noe som forfatningsmessig skal være unødvendig. Noen ville gi en svært kort frist, men det ble enighet om å være romslig å gi frist til 1.8. for å komme med nye retningslinjer.

Stortinget ga dermed statsråden en instruks, og en siste sjanse til å følge opp tidligere vedtak. At han nå kommer og sier at han heller ikke vil følge opp det, er direkte uhørt. At saken er komplisert, er ingen unnskyldning. I koronaperioden har vi fått bevist at byråkratiet kan hive seg raskt rundt hvis de må. Og de må, selv om de ikke er enige. Slik fungerer vårt politiske system, og det er statsråden som har ansvaret for at det skjer.

Det er en uskreven lov i regjeringsbyråkratiet at de skal «spille statsråden god», dvs. de prøver å advare vedkommende mot ukloke beslutninger på forhånd, og de bidrar til rette opp tabber så godt de kan uten å henge ut statsråden. I denne saken er det byråkrater både innen samferdsel -og helsesektoren som er uenige i Stortingets vedtak. Og de har gått lenger enn normalt og uttrykt illojalitet til Stortingets vedtak i etterkant, ved offentlig å hevde at det er «hårreisende» osv.

Det virker som de her er villige til å ofre statsråden. Dette kan skyldes at det er valg til høsten, og at det Stortinget som gjorde vedtaket ikke skal møtes igjen. I tillegg tyder meningsmålingene på at Hareide ikke fortsetter som minister etter valget uansett. Hadde det ikke vært valgår, er det grunn til å tro at han ville bli møtt med mistillitsforslag til høsten.

Denne saken dreier seg nå ikke om en er for eller imot de nye retningslinjene, den dreier seg om forholdet mellom storting og regjering. Det er statsråder som har måttet gå for mindre brudd på politikkens grunnleggende spilleregler.

Selv om politikere går, mens byråkratiet består, er det ikke sikkert at det blir mer enn en utsettelse for de illojale byråkratene. Ap, SV og Sp er spådd som regjeringspartnere. De to første partiene sto bak Stortingets vedtak (sammen med Frp). I Ap var Sverre Myrli saksordfører. Han er i pressen nevnt som en mulig samferdselsminister etter valget.

Rolf Rønning, professor emeritus, Lillehammer

Respektløst mot eldre