Det har alltid vært bratt i bakkene opp til husmannsbruket Søre Krukhaugen i Heidal. Men aldri har vegen vært tyngre å gå enn akkurat nå. Bare på grunn av et ønske om å bygge et lite skomakerverksted på de gamle fjøsmurene, er politikerne i Sel i ferd med å gi eierne ei tyngre bør enn de makter å bære.

Jeg var heldig som gjennom flere år fikk mange gode møter med historikeren, forfatteren og skimakeren Ole Kristian Ødegård i Krukhaugen. Samboer Heidi og han hadde kjøpt eiendommen i 2012. De hadde lagt fram sine langsiktige planer for kommunale myndigheter, og i den forsiktige oppstarten ble det arrangert både kulturkvelder og konserter på det idylliske tunet i ett av Sel kommunes mange såkalte LFN-områder. For Ødegård var det naturlig å ta med seg skiproduksjonen fra garasjen hjemme på Bjølstadmo til låven i Krukhaugen. Her fikk han selskap av interesserte kurselever, og her fikk han større fart på sitt skieventyr enn han fra starten hadde turt å drømme om.

Men utrolig nok: Sel kommune, som med store ressurser heier på tilflytting og næringsutvikling, ser ikke med blide øyne på den interessante skihistorien Ole Kristian Ødegård har hentet fram, og virksomheten han vil skape i et nybygg på de gamle fjøsmurene i Krukhaugen. Administrasjonen og de folkevalgte vil gi skimakeren byggetillatelse bare dersom han vil si at det er et fjøs han skal bygge, og ikke på renhårig vis fortelle at det er et verksted han trenger. Et smekkert nybygg, tilpasset de små, nyrestaurerte husene i Krukhaugen ligger allerede ferdig til å bli reist.

Slik er den enestående skihistorien i Heidal blitt et politisk klabbeføre som er i ferd med å ta pusten fra initiativtakeren. Seinest på seinvinteren og nå på forsommeren har Ole Kristian Ødegård fått nye kontakter, både i Østerdalen og på Vestlandet, som gjør at han føler seg enda sikrere på at han er på riktig spor med sitt planlagte skomakerverksted. Av prinsipp holder han fast ved at det er skimaker han er, og hvis ikke administrativ og politisk ledelse vil innrømme at nettopp skiproduksjon passer inn i de planene som alltid har ligget til grunn for satsingen på et kultur- og aktivitetssenter i Krukhaugen, vil Heidi og Ole Kristian for alltid føle seg rundlurt av Sel kommunes lederskap.

At de flyttet fra sitt småbruk i Snertingdal til Heidal i 2009 var ikke noe tilfeldig valg. – Det var som å komme hjem, skriver Ødegård i boken sin om Jo Gjende, eller Jo(n) Tjøstolvson Kleppe som fritenkeren og storjegeren i Jotunheimen var døpt. Ødegård skrev boken for å gi gudbrandsdølene og alle andre som er blitt kjent med hans store interesse for Jo Gjende en innsikt hva han sjøl har opplevd i fotsporene til den legendariske fjellkaren.

Ole Kristian Ødegård skapte sin egen arbeidsplass av sin store interesse. Han skrev ikke bare bok, men også tekstene til spelene Vest for Gjende og Fjellfolk. Han har holdt hundrevis av foredrag, hatt skoleklasser på besøk i Krukhaugen, og i fotefarene til Jo Gjende kom han inn på skisporet som følges med store interesse blant alle som kjenner historien bak de norske og svenske skiløperkompaniene. En til nå ukjent flik også av Fridtjof Nansens store bragder kan knyttes til de skitypene som Ole Kristian Ødegård høvler for hånd i låven i Søre Krukhaugen.

Han hadde god fart over arbeidet. Men nå lugger det. Folkevalgte og administrative ledere som jakter på nyetablerere og gründere som vil skape liv i tomme hus, vil ikke tillate at det blir satt opp et verksted på en plass som så sterkt kan knyttes til nettopp Jo Gjendes liv og virke.

Vidar Heitkøtter, tidligere journalist i GD