Forslaget om å opprette et nytt legesenter på Lillehammer, hvor fastleger har både fast arbeidstid og fast lønn er et interessant forslag. Fastlegeordningen trues av kollaps. Bare i Lillehammer står fem fastlegehjemler ubesatt. Det haster med konkrete tiltak.

Dilemmaet er at et slikt pilotprosjekt er avhengig av bidrag fra en allerede bunnskrapt kommunekasse. Fast ansatte vil koste kommunen nærmere én million kroner mer per fastlege. En løsning kunne være å overføre ledige hjemler til det nye pilotlegekontoret. Det må i så fall legekontorer med ledige hjemler selv ønske.

Et legekontor hvor de ansatte har normal arbeidstid kan lykkes med å rekrutteringen. Det kan igjen gjøre det mindre attraktivt for privatpraktiserende. Det er positivt at erfarne leger selv tar initiativ, men vegen fram er humpete.

Først og fremst er det behov for nasjonale grep som får fastlegene til å bli over tid. Etter at kommunene i 2011 fikk overført mange oppgaver fra sykehusene, har fastlegene fått mer å gjøre, men det har ikke fulgt nok penger fra staten. Fastlegene jobber derfor flere timer i uka for den samme inntekten som før. Flere eldre innbyggere medfører også økt behov for hjelp.

En gjennomsnittlig arbeidstid på 56 timer per uke er ikke holdbart i lengden. Hele samfunnet er tjent med en stabil og god fastlegetjeneste. Forskning viser at når legene møter de samme pasientene over tid, gir det mindre belastning for resten av helsevesenet. Å skape gode ordninger som får fastleger til å bli i jobbene sine, vil spare samfunnet for store utgifter.

Basisfinansieringen fra staten må opp slik at fastleger ikke trenger jobbe mer enn en normal arbeidsuke. Det er det aller viktigste grepet den nye regjeringen kan ta for å sikre stabilitet og rekruttering. Det haster.