Gå til sidens hovedinnhold

Når kan aktiviteter på is gjenopptas i Ungdomshallen?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


I over 8 måneder har denne hallen blitt benyttet til koronatester for Lillehammer og omegn. Slik hallen er finansiert er alternativ bruk bare tillatt i 6 måneder før hallen må tilbakeføres til den type drift den er finansiert for nemlig isaktiviteter. Hvis ikke det skjer må det en dispensasjon til for å få fortsette i et begrenset tidsrom med denne teststasjonen i Ungdomshallen. Hvordan ligger dette an i begynnelsen av desember? Lillehammer kommune bør redegjøre for dette snarest.

Ved siste avisoppslag om hallen fikk leserne av avisa GD vite at det ble jobbet med alternativ løsning for koronatesting i tilknytning til hallen slik at den kunne islegges for skøyteaktiviteter.

Etter dette har vi ikke hørt noe om hvordan framdriften for alternativ testlokale og tidspunkt for gjenåpning vil være mulig.

Det er trist hvis barn og ungdom går jul og nyttårshelg i møte uten dette tilbudet i en tid fattig på sosial aktivitet og muligheter for organiserte innendørsaktiviteter i betryggende former. Dette gjelder både kjelkehockey, speedskating kunstløp og ishockey. Disse får f.t. svært begrenset eller ingen tid i Eidsiva Arena.

Smittesituasjonen ser ut til å være under kontroll i regionen her slik at stor testkapasitet synes unødvendig f.t.

Lillehammer ishockeyklubb har også uttrykt at ved islegging i Ungdomshallen kan den tilbakeføres og innredes som teststasjon i løpet 48 timer noe som vel skulle være en god forsikring hvis smittetrykket i området skulle stige drastisk.

Det er tydeligvis ikke gjort på 48 timer å finne et alternativt testlokale i tilknytning til Ungdomshallen, men jeg synes at Lillehammer kommune skylder de mange entusiastiske frivillige og barn og ungdom en forklaring og et tidsvindu for når is aktiviteter kan gjenopptas i Ungdomshallen.

Hvis all istid i Ungdomshallen uteblir over en så lang periode er det et spørsmål hvor lenge interessen opprettholdes i en slik «ventemodus», og veien over til spillkonsoller og skjermaktivitet blir et enkelt alternativ.

Bjørn O. Sveinhaug, Brøttum