Gå til sidens hovedinnhold

Når kommer «dommedag»?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Undertegnede har avlyst «dommedag», ifølge innlegg av Helge Rud publisert 15/9. Med innlegget 13. september prøvde jeg å forklare hvorfor det er bare 1,1 grader global temperaturstigning, så langt: Årsaken til så liten temperaturstigning er at verdenshavene er enorme varme- og kulde-magasiner, så det trengs ufattelig stor energimengde, for å varme opp de bare én grad!

Verdenshavene er kartlagt med veldig mange dybdemålinger; men det var lenge få temperaturmålinger nedover i havdypene. Dermed er det vanskelig å beregne hvor mye energi som har gått med til oppvarming av havvann, fra midten av forrige århundre til nå. Dermed er det også vanskelig å beregne hvor «effektiv» CO2 er som klimagass!

En dag i august 2005 var «dommedag» i den lavtliggende byen New Orleans i USA: 1833 mennesker omkom da dikene som skulle beskytte byen mot høy vannstand og store bølger sviktet, selv om storparten av befolkningen der da var evakuert. Etter katastrofen Katrina er det bygd høyere og sterkere diker, som nylig beskyttet New Orleans mot orkanen Ida.

Hvor lenge vil det være teknisk mulig og økonomisk overkommelig å beskytte lavtliggende byer mot stigende havnivå og antakelig også mer uvær, med høye og solide diker? Vil det komme «dommedager» i neste århundre, med politiske vedtak i nasjonalforsamlinger, om permanent evakuering av lavtliggende byer det vil koste for mye å beskytte?

Kjernekraft ble valgt bort som energialternativ i mange land, etter katastrofe i Tsjernobyl i Ukraina for 35 år siden. I Tyskland er det offisiell politikk at både kjernekraften og kullkraften skal fases ut; men det førstnevnte prioriteres i slik grad at det nå blir nødvendig å fyre opp enda flere forurensende kullkraftverk der. Tror mange tyskere – som Helge Rud – at det store antallet klimaforskere i FNs klimapanel er en global konspirasjon?

Garrett Hardin var «høyrevridd» amerikansk professor, og laget faguttrykket som på norsk ble «Allmenningenes tragedie». Atmosfæren og verdenshavene er globale allmenninger. Atmosfærens «tragedie» er at den brukes som dumpeplass for enorm mengde avgass, fra nesten uhemmet utnyttelse av billig fossil energi. Verdenshavenes «tragedie» er at vannstanden stiger – sakte, men sikkert, som følge av smelting av landis, uttak av mye grunnvann som også blir nytt havvann, og varmeutvidelse av alt havvannet.

Jo Heringstad, Ås